Vi vil at våre barn kan få glede seg over den høytidelige overrekkelsen av ny skolesekk, og at vi foreldre kan glede oss sammen med våre barn uten politiske symboler i barnehage og skole, skriver KrF-politikerene – og foreldre til seksåringer – Karin Arnesen Hamnevoll og Truls Olufsen-Mehus.
For skattebetalernes penger har Troms og Finnmark fylkeskommune nå kjøpt inn skolesekker med stor Pride-logo på, et regnbuesymbol med seks farger.
Heller ikke pride-flagget har noe på skolesekken å gjøre på en offentlig innkjøpt sekk av denne grunn at regnbueflagget med seks farger er et politisk symbol. En sekk som 3000 skoleunger og dobbelt så mange foreldre har gledet seg til å få og ta i bruk.
Artikkelforfatterne har fått meldinger av frustrerte foreldre som enten ikke vil bruke skolesekken, eller ta i mot den. Det skulle vært unødvendig at det er blitt slik, det som skulle vært en gledesdag for alle.
Pride-flagg har et politisk budskap
Kort fortalt har tidligere leder i Foreningen Fri bekreftet at pride er arena for politikk. Det skriver også leder i homonettverket for Arbeiderpartiet, Jon Reidar Øyan, at pride er politisk og at «Arbeiderpartiet vil være til stede for å vise at kampen fortsetter.»
I Bergens Tidene skrev en selverklært «bygdehomo» at han tror pride virker mot sin hensikt, med «kroppsfokusert karnevalspreget klovneri».
Tankesmien Civita skriver at pride er blitt en maktdemonstrasjon. En av artikkelforfatterne har skrevet at pride ikke lenger handler om kjærlighet, mens lesbiske feminister kaller Pride for grenseløst og autoritært og har derfor forlatt paraden.
For kort tid siden kunne vi lese at regnbueflagging ved Eidsvollsbygningen representerer et nytt utenforskap, nemlig de av oss som ikke sympatiserer med det Pride er blitt til eller den politiske agendaen til Fri foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Nå får vi fått dette omdiskuterte flagget på skolesekkene til barna.
Hva representerer prideflagg på skolesekken?
Akkurat for øyeblikket er det slik Arbeiderpartiets Øyan skrev, en kamp – om innføring av et tredje kjønn og det pågår en endring til kjønnsnøytral ordbruk i det offentlige, der «fødekvinne» vurderes til fødeperson, for å nevne noe. Det pågår opplæring i et mangfold av kjønn fra 4. Klasse på skolen med radikale kjønnsteorier i lærebøkene og barna utsettes for ideer om 7 kjønn og kjønnsskifte med sprøyter på NRK Super.
Fri foreningen sin ungdomsorganisasjon, Skeiv Ungdom, jobber for at alle skoleelever må lære at bytte av seksuelle tjenester er sexarbeid, samtidig vil Fri tillate kjøp av sex og en ny industri av lovlig hallikvirksomhet.
Prideflagget representerer også noe som kalles skeiv teori. Et idé-grunnlag for en annen virkelighetsforståelse som fremmes av politiske partier og som staten ruller ut i alle kommunene gjennom kommunale planer for kjønns og seksualitetsmangfold.
Nå skal alle lære om og helst bli overbevist om flere enn to kjønn, om barn kan være født i feil kropp og at det er mulig å skifte kjønn. Faktisk sier den norske stat i dag gjennom BUFDIR at alle barn har rett til å definere seg selv (inkludert sitt kjønn). Dette formidles til våre barn og unge gjennom det offentliges informasjonskanal ung.no. Til orientering har vi sett 2000 prosent økning i barn og unge som vil skifte kjønn i løpet av de siste 10 årene.
Regnbueflagget signaliserer i tillegg en en ny type familie; regnbuefamilien, som betyr at det ikke lenger skal være noen grenser for hvor mange som skal kunne gifte seg sammen; han, hun og hen og flere som kan lage felles barn med like foreldrerettigheter.
Dette er noe av hva regnbueflagget signaliserer for oss og gjør at skolesekkenes nye design er problematisk. Flere har nok positive assosiasjoner til regnbueflagget og pride, men altså ikke alle. Derfor må det vises hensyn for begge Pride-synene.
Hva nå da?
Til høsten begynner våre førsteklassinger på skolen. Skal vi ta i mot den nye skolesekken med et politisk symbol på, skal vi levere den tilbake etter seremonien?
Hvordan skal barna forklare medelever at de ikke får bruke sekken av mamma og pappa?
Noen vil nok tenke; er det så nøye da, det er bare en regnbue med 6 farger?
Da må vi til starten igjen. Jo, for mange av oss er det nøye. Fordi prinsippet er at politiske symboler har ulik betydning for hver enkelt. Vi har nå redegjort for vårt syn på vegne av mange, og hvorfor vi ikke ønsker regnbueflagg på skolesekken overfor. Det er samme begrunnelse til at vi også mener skoler og barnehager heller ikke bør flagge med regnbueflagget.
Fordi det skaper et nytt utenforskap.
Derfor ber vi om en løsning fra fylkeskommunen. Vi vil at våre barn kan få glede seg over den høytidelige overrekkelsen av ny skolesekk, og at vi foreldre kan glede oss sammen med våre barn uten politiske symboler i barnehage og skole.
