Flere enn før kaller seg homofile, lesbiske og bifile. Mange sier også at de er tiltrukket av «alle kjønn». Forskjellen er likevel stor mellom eldre og yngre. Det skriver Stavanger Aftenblad.
7 prosent av nordmenn som ikke definerer seg som heterofile. Det viser Livskvalitetsundersøkelsen 2020 utført av Statistisk sentralbyrå. I 2008, første gangen SSB spurte om seksuell identitet og tiltrekning, svarte kun 1,5 prosent det samme.
– Det er en stor forskjell, men vi bør være forsiktig med å fastslå hvor stor økning det har vært. Dataene ble samlet på ulikt vis, sier Karin Hamre Gram, en av forskerne bak Livskvalitetsundersøkelsen 2020.
De 7 prosentene fra den nye undersøkelsen inkluderer de som regner seg selv for å være homofil eller lesbisk, bifil eller «annet» eller at de er seksuelt tiltrukket av «alle kjønn» eller «annet». SSBs samlebetegnelse på disse gruppene er «skeive».
Tallene fra SSB viser at 11 prosent av personer mellom 18 og 30 år er skeive. Den største andelen av disse definerer seg som bifil eller som noe «annet». Dette kan tenkes for eksempel å være panfil, en merkelapp som beskriver dem som tiltrekkes av en person uavhengig av vedkommendes kjønnsidentitet.
Blant dem som er 50 år og eldre, er andelen skeive betraktelig lavere, bare snaut 4 prosent.
Disse tallene speiler lignende funn i andre land. Ifølge analyseselskapet Gallup sier nå hele 16 prosent av amerikanere mellom 18 og 23 år at de er LHBT (lesbisk, homofil, bifil eller trans), mens blant de mellom 56 og 74 år er det 2 prosent som svarer det samme.
18 år gamle Hedda Pilgaard definerer seg som skeiv og tror at årsaken til veksten er sosialisering:
Mange av oss blir fortalt at vi kan elske hvem vi vil. Det ble ikke de eldre generasjonene på samme måte. Før tror jeg også at de som var bifile, oftere sa at de var streite. Siden de kunne være med en av det motsatte kjønn, var kanskje det den enkle løsningen.
Tone Hellesund er professor i kulturvitenskap ved Universitet i Bergen. Hun har forsket på kulturelle perspektiver på seksualitet og viser til at det er skjedd dramatiske holdningsendringer til homofili på kort tid:
Homofile er gått fra å være en patologisert og «patetisk» minoritet til å være aktverdige samfunnsborgere. Det er hovedgrunnen til at flere føler at det er mulig å identifisere seg som noe annet enn heterofil. En annen grunn kan være at det er større åpenhet for å utforske egen seksualitet.
På spørsmål om det kan handle om trender og holdninger til sex, svarer hun:
Det er vanskelig å si. Jeg tror nok at de nye tallene gjenspeiler bedre de seksuelle praksisene som allerede er til stede i samfunnet, men som ikke har vært rom for å være åpen om. Mulighetsrommene for å leve som noe annet enn eksklusivt heterofil er mye større.
Sex er i større grad en lavterskel rekreasjonsaktivitet, lett tilgjengelig gjennom for eksempel datingapper. Dette gjør nok at flere tester ut ulike ting.
Det var først på slutten av 1800-tallet, og særlig etter andre verdenskrig, at vi Vesten begynte å enes om en forståelse av homo- og heteroseksualitet som to helt forskjellige skjebnekategorier, noe som var fast og iboende. Den siste tiden er dette blitt utfordret av en fortelling om seksuell identitet som prosess og mindre absolutt,
