Bør vi adlyde Anette Trettebergstuen?

I uka som gikk ble landets kultur- og likestillings­minister Anette Trettebergstuen intervjuet av avisen Dagen. Temaet var forslaget om forbud mot konverterings­terapi, og på hvilken måte denne regjeringens forslag går lenger enn regjeringen Solberg.

Det er mange forhold knyttet til dette forslaget som bør få oss til å reagere. Det gjelder alt fra forståelsen av sannhet til regjeringens krav om makt over våre liv, men la oss se på det siste først. På spørsmål fra Dagen om hun forstår dem som frykter at loven skal gjøre det vanskelig for dem å få samtaler til å håndtere sine følelser, sa Trettebergstuen:

– Jeg kan ikke si at jeg ikke kan forstå bekymringen deres. Men det er utrolig vondt å høre om folk som ikke aksepterer seg selv fullt og helt, fordi samfunnet rundt ikke aksepterer det. Det oppstår ikke i et vakuum, det oppstår fordi man får inntrykk og pådytt fra miljøet rundt.

– I år markerer vi 50 år siden avkriminaliseringen av homofili. Vi vet at de holdningene som skapte det forbudet lever i beste velgående, ikke minst i religiøse miljøer.

På spørsmål om ønsket om endring kan være reelt, om menneskers ønske om å leve ut fra sin forståelse av Bibelen, avslører hun den radikale og totalitære siden av vår nye statsreligion:

– Hvis folk sier at det er deres ønske, så er det reelt. Men jeg tror at om vi hadde hatt et fordomsfritt samfunn hadde man ikke hatt en grunn til å skjule hvem man er.

– Det skapes av holdninger i samfunnet rundt. I dette tilfellet er det de religiøse miljøene man er en del av, hvor man blir fortalt at man ikke kan være seg selv. Det skaper ønsket om å endre seg. Vi vet at det å undertrykke deler av seg selv har stort psykisk skadepotensial.

Og til de som fortsatt ønsker å endre seg, har hun følgende beskjed:

– At det å leve fullt og helt i tråd med hvem man er, gir et bedre liv. Selv om kostnadene på kort sikt kan virke store.

Anette Trettebergstuen vet altså hvorfor vi tenker slik vi tenker, og kan fortelle oss som fortsatt ikke er satt fri fra dette fengselet at vi vil få et bedre liv å høre på henne fremfor Gud.

Vi mer enn aner marxismens virkelighets­forståelse: De herskende tanker er herskernes tanker. Og selv etter mange år med makten, og full LHBTIQ-undervisning i norsk skole, mener statsråden at kristendommen fortsatt har for stor makt, at kristne ikke kan tenke selv. Hun har satt seg som mål å frigjøre oss.

Hvordan Trettebergstuen selv kan stole på sin egen kunnskap, får vi ikke vite noe om. Hva om de barna og ungdommene som mener å være født i feil kropp, også er et resultat av samfunnets påvirkning?

At hun mener at vi ikke tenker på selvstendig grunnlag, er én ting. En annen er å ha denne tenkningen som utgangspunkt for norsk lov. Hun vet hva som er det beste for oss, og krever å ha makten til å nekte oss noe annet. Mennesket er dermed ikke lenger fritt. Vi skal ikke ha lov til å velge det livet vi ønsker å leve, og det får vi vite av en statsråd som selv har skrevet en bok til dem som kan tenke seg å bli homofil.

Anette Trettebergstuen sier til stadighet at alt flyter, både seksuell orientering og kjønn. Men for de som ønsker å «flyte tilbake» til sitt biologiske jeg, eller til en heterofil seksuell orientering, er det ingen grunn til å tro vil få hjelp. Eventuelle hjelpere vil nemlig risikere opp til seks års fengsel. Hun hevder at det er forbundet med fare for den det gjelder å vende tilbake og bli fortrolig med sitt biologiske kjønn. Å fortelle små barn at de kan bli det kjønnet de ønsker, er derimot en menneskerett for Trettebergstuen. Foreldre kan altså bli tvunget til å se sine barn bli ødelagt.

Det er en voldsom endring i virkelighetsforståelse vi er vitne til. Det blir feil å si at det bare handler om forkledd marxisme.

Radikal kjønnsteoris avvisning av empiriske sannheter finner ikke grobunn i materialistisk tenkning. Postmodernismen avviser både moral, normer og troen på sannheten. Vitenskap er politikk, fikk professor i nevropsykologi Germund Hesslow, høre da han forsvarte sin undervisning om empirisk sanne biologiske forskjeller mellom kvinner og menn ved Universitetet i Lund i Sverige i 2018. Budskapet fra en politisk korrekt ledelse var enkel: Vitenskap er ikke lenger nøytral, heller ikke vitenskapelige fakta.

Hva vi ser, er resultatet av en utvikling som startet i opplysningstiden. Datidens ateister trodde vi kunne beholde fornuften og sannheten selv om de forkastet Gud, men resultatet viser at de selv ville blitt ofret på det alteret de var med å bygge. Forslaget fra Trettebergstuen er så absurd at vi burde nekte å diskutere det, men uten motstand vil det uten problemer bli vedtatt. Utfordringen er at dagens herskende tanker holder mennesker nede i frykt.

Spørsmålet er hvordan vi skal opptre i møte med en ideologi som har opphevet Gud og fornuften han har gitt oss. Det er ingen grenser for hva de kan kreve av oss. Deres visdom er nemlig ingenting annet enn dårskap.

Mitt svar er enkelt: Vi må våge å si at vi skal lyde Guds visdom fremfor Anette Trettebergstuens dårskap.