I uke 41 stilte Kjell Ingolf Ropstad (KrF) følgende spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) knyttet til skolelaget på Sagatun ungdomsskule i Balestrand som ikke lenger får møtes på skolen i skoletiden.
Hvordan vil regjeringen sikre rom for elevengasjement og mulighet til å samles om tro i skoletiden for elevorganisasjoner som Laget.
Nå har Brenna gitt ham svar. Hun påpeker at kommunen og fylkeskommunen står fritt til å bestemme hvordan skolens lokaler skal brukes og at regjeringen ønsker et livssynsåpent samfunn der alle har respekt for hverandres livssyn:
–
I Hurdalsplattformen går det fram at regjeringen ønsker et livssynsåpent samfunn, der alle har respekt for og kunnskap om livssynet til andre. Tros- og livssynssamfunnene er viktige både for enkeltmennesker og for storsamfunnet. I Hurdalsplattformen slås det også fast at regjeringen vil sikre frivilligheten stor frihet og en sentral plass i samfunnet.
I Norge har vi lang og god tradisjon for at skoleanlegg lånes eller leies ut til ulike aktiviteter og organisasjoner, som for eksempel korps og idrett. Tilgang til skoleanlegg og andre offentlige bygninger er svært viktig for mange barne- og ungdomsorganisasjoner. Denne tradisjonen er verdifull både for barna som deltar i aktivitetene og for samfunnet som helhet.
Som eier av skoleanleggene står kommunen og fylkeskommunen fritt til å bestemme hvordan de skal brukes. Det er ingen regler som pålegger eller begrenser skoleeieres adgang til å gi tilgang til sine lokaler, verken i eller utenfor skoletiden. På den annen side må vi kunne forvente at begrunnelsen for eventuelt å nekte tilgang er saklig og ikke-diskriminerende.
Når skolen skal vurdere om den ønsker å stille sine lokaler til rådighet til en organisasjon i skoletiden, kan skolen legge vekt på hvordan dette vil påvirke skolemiljøet. Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø, jf. opplæringsloven § 9 A-2. Skolen skal forebygge brudd på retten til eit trygt og godt skolemiljø, jf. § 9 A-3 andre ledd. Å ivareta og tilrettelegge for ulike lag, grupper og organisasjoner som samler grupper av elever i sosiale fellesskap, kan bidra til å styrke skolemiljøet. Samtidig må skolen i vurderingen av utlån kunne legge vekt på om aktivitet i skoletiden kan medføre til at enkelte elever kan føle seg ekskludert. Også andre forhold kan føre til at utlån ikke er hensiktsmessig, for eksempel dersom utlån kommer i veien for skolens undervisning, eller er til hinder for andre viktige gjøremål ved skolen som utviklingssamtaler, administrative møter eller renhold. Jeg understreker at jeg ikke her tar stilling til den konkrete saken som foranlediget representant Ropstads spørsmål. De konkrete vurderingene må foretas lokalt. Dersom elever eller foreldre mener at kommunen handler i strid med regelverket, kan dette løftes til statsforvalteren som tilsynsmyndighet.
Krav som begrenser rådighet over egen eiendom krever hjemmel i lov. Regjeringen ønsker å legge til rette for økt kommunalt selvstyre. Jeg mener at det ikke er behov for statlige regler som overstyrer kommunenes, fylkeskommunenes og den enkelte skoles vurderinger om utlån av egne lokaler i skoletiden. Jeg har tillit til at kommunene, fylkeskommunene og de enkelte skolene gjør gode vurderinger og finner gode løsninger innenfor rammeverket vi har i dag.
