Samlivsdebatt i pinsebevegelsen

Avisen Vårt Land setter søkelyset på samlivsdebatten i pinsebevegelsen, og intervjuer blant annet Lennart Iversen, skribent for bloggen Re:tro,«En plattform som utfordrer etablerte sannheter og tenker nytt om disse, tillegg til å utforske troen, Bibelen og livet generelt, med et åpent sinn», ifølge bloggens egne nettsider.

 Lennart Iversen sier til Vårt Land at hadde man satt i gang en prosess i pinsemenighetene i Norge for å finne ut hva kirkegjengerne mener om likekjønnet samliv, så tror han at folk hadde blitt overrasket over mangfoldet av syn på dette.

Etter et år med stadig debatt rundt synet på homofilt samliv i ulike trossamfunn i Norge, savner Iversen og hans to medskribenter i Re:tro, Sveinung Berntsen og Kent Crantz, en mer åpen diskusjon om temaet også i Pinsebevegelsen.

– Jeg tror det er stille om det fordi samlivsspørsmål kan føre til intern og ekstern uro om man snakker om det, sier Berntsen til Vårt Land,

Både han og Crantz har vært aktive i pinsemenigheter på Østlandet i lang tid, men er ikke det for øyeblikket.

Vårt Land skriver videre:

Bekreftet samlivssyn

Øystein Gjerme, leder av Pinsebevegelsen i Norge, sa i et intervju til Dagen i romjula at hans teologiske innstilling er at ekteskapet er mellom mann og kvinne. Dette synet vil han ikke endre.

Gjerme anerkjenner også at seksualitet og identitetsspørsmål er på dagsorden i trossamfunnet, men han mener at debatten i Frikirke-Norge må handle om hvordan livsvilkårene til en minoritet kan gjøres bedre.

– Vi kan holde fast på en klassisk lære, og på samme tid si at alle er velkomne, sier han til Dagen.

Sveinung Berntsen er skeptisk til hvordan man skal inkludere, uten å akseptere at folk lever i et likekjønnet samliv.

– Mine homofile venner kan ikke delta på lik linje med alle andre i kirka, og da er man verken inkludert eller velkommen. Og jeg som har dette synet, kan heller ikke ha lederposisjoner i menigheten, og er på den måten heller ikke inkludert, sier han.

Det man ikke snakker høyt om i Pinsebevegelsen

Elefanten i rommet

Berntsen, Iversen og Crantz mener samlivsspørsmål er «elefanten i rommet» i Pinsebevegelsen i Norge.

– Det jeg erfarer fra samtaler med folk i Pinsebevegelsen, er at de synes det ubehagelig å snakke om fordi man ser at det er vondt for menneskene som rammes negativt av teologien, sier Iversen.

Han mener de med et klassisk syn på samlivet står i en krevende spagat mellom det å vise empati for folk i menigheten, og det å være tro mot bibeltekstene.

– Hvis man skal ta debatten, så kommer det til å bli uenigheter i en menighet som har levd sammen i generasjoner, sier Berntsen, og legger til at han ser på temaet som en tikkende bombe, og tror man derfor er nødt til å ta diskusjonen før eller siden.

Ytterpunktene tar ordet

Simon Stisen, som er pinsevenn og i fjor vår sto frem som homofil, har også en opplevelse av at det er få som liker å snakke om disse spørsmålene, men ikke bare i Pinsebevegelsen. Han tror grunnen kan være at mange ikke har et tydelig svar på hva de mener.

– Stort sett er det ytterposisjonene som styrer dialogen, noe som ofte gjør at nyansene forsvinner. Det synes jeg er et problem, sier Stisen.

Han understreker at han har respekt for både de som fastholder en konservativ teologi, og for de som mener at den ikke er bærekraftig i praksis. Han tror det nå er såpass mange som ser at en samtale om disse spørsmålene trengs, men han er usikker på hvilke premisser den skal føres.

Stisen tror ikke alle pinsemenigheter deler Gjermes mål om å inkludere homofile uten å velsigne homofilt samliv.

– Jeg tror noen pinsemenigheter er mer opptatte av å inkludere folk som ikke nødvendigvis lever i tråd med Bibelens idealer. Andre kirker har en tanke om at for å være en del av fellesskapet, så må man leve i tråd med idealene.

Etterspør mer ydmykhet

Stisen peker på to essensielle spørsmål i dialogen om disse spørsmålene. Er samlivsspørsmål et frelsesspørsmål?

– Har man et tydelig svar på det, så burde kirka være mer tydelig. Mener man derimot at det er opp til Gud å dømme, så burde man kanskje være litt mer ydmyk.

Det andre spørsmålet han mener er essensielt, er om det går an å endre på homofil legning eller ikke.

– Noen kristne mener det, men det skjer ofte et skifte hvor mange ser at det ikke går. Hvis det ikke går an å endre på, hvordan skal man da som kirke legge til rette for at man kan leve et godt liv alene, spør han, og legger til:

– For akkurat nå rømmer homofile fra kirka og troa, fordi det ikke finnes noen gode svar på de spørsmålene. Og hvis kirka ikke har gode svar, så synes jeg igjen man skal være mer ydmyk i tilnærmingen til de som står i denne situasjonen.

Skildrer en ulmebrann

Til tross for at Re:tro-bloggerne opplever at diskusjonen rundt samlivsspørsmål i Pinsebevegelsen er lavmælt, er deres erfaring at det nå er flere fra grasrota som snakker om det, sammenlignet med tidligere.

– Skildrer dere en slags ulmebrann? At grasrota har en annen teologisk innstilling?

– Det er nok ikke så svart-hvitt at det er ledelsen mot grasrota. Det kan være folk i lederposisjoner som også jobber med disse spørsmålene i sitt stille sinn, og så finnes det konservative krefter på grasrota, sier Crantz.

– På et vis kan det vel oppfattes som en ulmebrann, for dess høyere opp du er, jo større fallhøyde er det å uttale seg om man er positiv til likekjønnet samliv, legger Berntsen til.