Torsdag morgen inviterte Kristiansand kommune til panelsamtale med blant andre teolog Terje Hegertun og leder for Skeivt kristent nettverk, Elisabeth Meling.
60 personerhar samlet seg i kantinen på Rådhuset i Kristiansand. Her er det en bred sammensetning av kommunalt ansatte, lokalpolitikere og både ansatte og aktive i byens kirker og menigheter.
Her er avisen Dagen sin reportasje fra arrangementet:
De har alle kommet for å høre på en panelsamtale i regi av Kristiansand kommune, i forbindelse med arrangementet «En by for alle».
Panelet består av teolog Terje Hegertun, Cato Gulaker, studiesjef ved Ansgar høyskole, og Elisabeth Meling, leder for interesseorganisasjonen Skeivt kristent nettverk.
Skeive kristnes levekår
Temaet for samtalen er skeive kristnes levekår på Sørlandet.
Levekårsundersøkelsen «Skeives levekår i Agder» fra 2018 viste at skeives levekår på Sørlandet er dårligere enn ellers i landet. Rapporten konkluderer blant annet med at religiøse miljøer utsetter skeive for et «normspress».
Elisabeth Meling omtaler seg som en person som er transkjønnet og lesbisk. Hun har selv fortalt om sine egne opplevelser med selvmordstanker og å miste relasjoner da hun «kom ut».
– Jeg opplevde å miste mellom en halvpart og en tredjedel av venner og bekjente fra kristne sammenhenger. De følte at de måtte ta avstand fra meg eller synes det var vanskelig å forholde seg til meg, sa hun under panelsamtalen.
Et dystert bakteppe
Meling synes det ble en god samtale, tross det «dystre bakteppet» samtalen hadde.
– En av faktorene til det dystre bakteppet med skeives levekår er at man opplever at de negative holdningene til skeive, spesielt på Sørlandet, kommer fra religiøse og kristne sammenhenger, sier hun til Dagen.
– Det var fint å sette ord på dette, og å kanskje utfordre litt på teologien, slik Hegertun og Gulaker gjorde.
Ut ifra egne erfaringer mener Meling at det ofte ikke er fra talerstolen eller i møte med mennesker i kirkene at skeive møter dårlige holdninger. I større grad handler det om hva som blir sagt og formidlet bak deres rygg, eller hvordan de blir inkludert eller unngått i det sosiale.
Får lov til å tro på Jesus
Panelsamtalen er arrangert av Kristiansand kommune i samarbeid med interesseorganisasjonen Skeivt kristent nettverk.
– For det første ønsker vi å være en trygg plass for skeive, hjelpe de til å like seg selv og fortelle at de kan få lov til å tro på Jesus.
Som interesseorganisasjon ønsker de også å utfordre kirkesamfunnene til å jobbe med teologien og holdningene sine, forteller hun.
– Og om man ikke ender opp med å endre syn, at man i alle fall arbeider med hvordan å møte skeive.
Å legge godviljen til
En annen av paneldeltakerne var teologen Terje Hegertun.
Han har sin bakgrunn i pinsebevegelsen, som forkynner og tidligere redaktør for Korsets Seier, og omtaler seg selv som konservativ kristen. Han er også tidligere professor i systematisk teologi ved MF vitenskapelige høyskole.
Håper for medlemskap
Samtalen dreide seg i stor grad om holdninger til skeive. Hegertun forteller til Dagen at holdninger ofte er en følge av en teologisk overbevisning.
Samtidig observerer han at det i dag arbeides blant konservative kristne om hvordan man kan inkludere homofile enda mer, og at det snakkes med et mer ydmykt språk nå enn før.
– Hvis man har et genuint ønske om å leve trofaste og forpliktende liv, håper jeg, i den forstand at det ikke er et frelsesspørsmål, at man da kan få være medlem av en menighet, sier han til Dagen.
Han legger til at menighetene ikke har noen ting å tape på å gå i dialog med skeive kristne.
Dårlige holdninger?
Fredag i forrige uke uttalte ordføreren i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland (Ap), til Dagen, at kommunen opplever de største utfordringene i frikirkelige miljøer.
– Er du enig i slik det blir fremstilt, at frikirkelige har dårlige holdninger knyttet til homofile?
– Jeg har ikke noe grunnlag for å si at frikirkelige har dårligere holdninger.
– Jeg tror alle konservative kristenledere kjenner på denne dype smerte: At man kjenner seg samvittighetsforpliktet til en bestemt tolkning, samtidig som man helt reelt ønsker å inkludere.
Hegertun tror ikke menighetene er befolket av mennesker med homofobe holdninger.
– Det finnes et genuint ønske om å ville forstå. Derfor har jeg også gitt et teologisk bidrag i boken min, hvor jeg spør hvor relevante disse tekstene i Bibelen faktisk er overfor homofile kristne som mer enn noe annet ønsker å være medlem av en frimenighet.
Manglende stemme
Under panelsamtalen var deltakerne stort sett enig med hverandre.
Hegertun sier at man veldig gjerne kunne hatt en i panelet som mener at ekteskapet kun er forbeholdt mann og kvinne, men presiserer at det ikke er så veldig langt unna hans eget syn.
– Jeg mener at det heterofile ekteskapet står i en særstilling, så jeg må ikke bli tatt til inntekt for noe mer liberalt enn det, men jeg har kanskje også noen flere nyanser enn de mest konservative.
– Må få bestemme selv
At Kristiansand kommune arrangerer en slik panelsamtale, har høstet kritikk.
Fredag i forrige uke uttalte gruppeleder for KrF i Kristiansand og tidligere varaordfører, Jørgen Kristiansen, at det var uhørt at kommunen skulle invitere på arrangementer om samlivsteologi.
– Teologi er noe helt annet enn politikk, og det må kirkene få lov til å bestemme selv, sa han til Dagen.
Ordføreren inviterer
Iforbindelse med arrangementet, sendte ordfører Skisland en personlig invitasjon til byens menigheter, for å få flere representanter fra frimenighetene til å delta.
Den invitasjon har også blitt kritisert.
Frank Grave Erlandsen er fungerende ledende pastor i Filadelfia Kristiansand.
– Det er spesielt at politikere, og i dette tilfeller byens ordfører, inviterer kirken til teologiske samtaler. Kirken bør jobbe med teologi og politikere med politikk. Dette er såpass uvanlig at det i hvert fall må kunne stille spørsmål ved agenda for invitasjonen, sa Erlandsen til Fædrelandsvennen onsdag.