Mandag 27. februar behandlet bispedømmerådet i Agder og Telemark saken der Åpen folkekirke vil nekte hele Den norske kirke å vektlegge samlivsform ved tilsettinger.
– Det er med viten og vilje at vedtaket kan tolkes i begge retninger, sier bispedømmerådsmedlem til Vårt Land.
Vårt Land skriver videre:
Kirkerådet har sendt saken på høring, før det skal fattes et endelig vedtak på Kirkemøtet i august i år.
Bispedømmerådet vedtok sitt høringssvar med 5 mot 4 stemmer. Her sier de at de ønsker at det skal være lik praksis ved tilsettinger i Den norske kirke, med unntak for spørsmål av «læremessig karakter». Det melder Fædrelandsvennen.
Trossamfunn har i dag et unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven, som åpner for å forskjellsbehandle søkere dersom forskjellsbehandlingen har en teologisk begrunnelse. Stavanger bispedømme er i dag det eneste bispedømmet i DNK som benytter seg av dette unntaket.
I 2020 vedtok Agder og Telemark bispedømme å gå bort fra praksisen. Likevel ønsker de altså nå at dette skal være en lokal mulighet, dersom man konkluderer med at spørsmålet er av læremessig karakter.
Det synes bispedømmerådets nestleder, Terje Damman i Åpen folkekirke, er skuffende.
– Det skjedde som jeg fryktet. Flertallet mente det var mer eller mindre et maktovergrep mot lokale menigheter at de ikke skal få lov til å spørre om en søker lever i et homofilt forhold. Vi vil heller si at du utøver yrket ditt bedre om du er i et forhold som du har det godt i og trives i, sier han til Fædrelandsvennen.
Han reagerer særlig på at biskop Stein Reinertsen ikke støttet forslaget til Åpen folkekirke, og sier det er «spesielt at biskopen står for dette».
– Med dette vedtaket blir det nesten en omkamp fra biskopen og kompani sin side, mener Damman.
Biskopen vil avvente konklusjon
Det er ikke biskopen selv enig i. Ifølge Reinertsen har bispedømmerådet vedtatt at spørsmålet koker ned til hvorvidt saken er å anse som en lærespørsmål.
I høringsnotatet skriver Kirkerådet at de legger til grunn at saken ikke har læremessig karakter: «Kirkemøtet vil kunne stramme inn praksis i tilsettingssaker uten at en går bort fra at det eksisterer to teologisk legitime syn i det underliggende lærespørsmålet».
Ifølge Reinertsen unnlater bispedømmerådet å ta stilling til dette premisset.
– Med den forutsetningen som ligger til grunn for høringen – altså at det ikke er et lærespørsmål – mener vi at det bør være felles ansettelsesregler.
– Hva mener du? Er det et lærespørsmål?
– Det må vi komme tilbake til. Det er ikke en sak som avgjøres nå, og vedtaket får ingen praktiske konsekvenser. Dette er ett innspill til en større debatt som skal opp på Kirkemøtet, og det er der det skal konkluderes.
– Riktig at det er upresist
Da spørsmålet om hvorvidt samlivsform skal kunne vektlegges ved ansettelser i Agder og Telemark bispedømme kom opp i 2020 tilhørte Reinertsen det daværende mindretallet som ønsket å vektlegge samlivsform ved ansettelser.
Han sier likevel at det aldri har vært aktuelt å ta en omkamp om spørsmålet, selv om stemmetallet i bispedømmerådet har endra seg på grunn av forfall.
– Vi forholder oss lojalt til vedtaket man gjorde da.
– Ettersom man ikke tar stilling til premisset for høringsutlysningen, kan jo vedtaket tolkes begge veier. Hva tenker du om det?
– Det er riktig at det er upresist. Men vi har vært opptatt av å gi et samlende svar, som samtidig gir et signal inn mot debatten som skal tas på Kirkemøtet. Det er der avgjørelsen skal fattes.
Forvirrende med vilje
Markus Westermoen sitter i bispedømmerådet, og stemte selv for høringssvaret som fikk flertall.
Også han sier man prøvde å finne et vedtak alle kunne stille seg bak. Han håper likevel at Kirkerådet skjønner at de prøver å sende et signal om at de ikke vil gi sin støtte til Åpen folkekirke sitt vedtak.
– Er det uheldig at det blir forvirring rundt hva dere faktisk mener?
– Jo, kanskje det, men så er dette bare en høringsuttalelse. Det er Kirkemøtet som avgjør spørsmålet, sier Westermoen, som mener man lokalt bør ha anledning til å vektlegge samlivsform ved ansettelser.
