Dag Vige forsvarer i sitt innlegg 6. september skeiv teori, mangfold av kjønn og samlivsformer, og han oppfordrer folk til å stemme Åpen folkekirke ved kirkevalget. Han fortjener en kritisk respons.
Vige hevder at det har skjedd en stor faglig endring på området «kjønnsidentitet» de siste årene. Dette er ikke nødvendigvis en holdbar påstand, for sannheten er først og fremst at aktivister har lyktes i å skape en formidabel kjønnsforvirring basert på slagord som å være “født i feil kropp”, og at «kjønn ikke sitter mellom beina, men mellom ørene.»
Mange skaper forvirring ved å blande sammen begrepet «kjønnsidentitet» basert på føleser og preferanser, og ordet «kjønn», altså den ubestridelige sannheten at det kun finnes to biologiske kjønn. Glenn-Peter Sætre, professor i evolusjonsbiologi ved Universitetet i Oslo, og en overbevist ateist, er en av landets fremste autoriteter på tematikken. Som biolog er han krystallklar på at det ikke finnes mer enn to kjønn – i hele dyreriket. Hans nye bok om kjønn og kjønnsdebatt, med tittelen TO KJØNN, blir for øvrig lansert 14. sept i Oslo.
Vige hevder at det er likegyldig for barn om de vokser opp med far og mor, eller med to voksne av samme kjønn. Mener Vige og Åpen Folkekirke at planlagt farløshet er i tråd med barns rettigheter basert på FNs Barnekonvensjon (f.eks. Art 7.1)? Er det i pakt med Guds skapervilje å frarøve barn deres far og hele hans slekt?
Når Vige skriver at barn som vokser opp med mor og medmor, har det like bra som barn med mor og far, hopper han over noe viktig. Faktum er nemlig at forskningen på dette området i stor grad er polarisert og sterkt ideologisk preget. Dessuten er svært mange av studiene skjemmet av alvorlige metodiske svakheter som på de fleste andre forskningsområder aldri ville blitt godtatt.
En grundig dokumentasjon på dette finnes i boka «Same-sex Parenting Research – A Critical Assessment» av Walter R. Schumm. Han gjennomgår nærmere 400 studier og finner at svært få oppfyller vanlige krav til vitenskapelig standard og at de fleste studiene framfører bastante og tendensiøse konklusjoner som det ikke er dekning for.
Statistisk Sentralbyrå gjennomfører hvert tiende år en stor, representativ levekårsundersøkelse i Norge, siste gang i 2020. Undersøkelsen kalles «Livskvalitet i Norge 2020». Den viser at 1,3 prosent av befolkningen over 18 år definerer seg som lesbisk eller homofil og 2,6 prosent som biseksuell. 2,5 prosent definerer seg som personer med «annen seksuell orientering», noe som norsk lovgivning ikke omtaler eller tar høyde for. I Foreningen FRIs univers er f.eks. sadomasochisme definert som en seksuell orientering.
Når Vige skriver at «vi er skapt som den vi er», synes han å forutsette at alle seksuelle varianter, tiltrekninger, preferanser og atferd er medfødt. Dette er både uvitenskapelig og uholdbart. Utallige typer påvirkninger, traumer, mobbing, opplevd utenforskap blant jevnaldrende av samme kjønn, overgrep, en problematisk relasjon til en av foreldrene, osv, osv, kan føre til problemer på mange plan, også i forhold til seksualitet og identitet. Alle mennesker er et produkt av et komplekst samspill mellom mange ulike faktorer av arv og miljø, og alle har sin unike historie.
At Vige og Åpen Folkekirke tilpasser seg skeiv teori og forkaster barns gudgitte rett til sin egen mor og far, er beklagelig og tragisk. Ved kirkevalget er det derfor gode grunner for heller å stemme på Frimodig kirke eller på Bønnelista. De forsvarer begge mor-far-barn-relasjonens unike betydning og den biologiske sannheten at det kun finnes to biologiske kjønn.