– En ny abortlov kan ikke omhandle en så grunnleggende rettighet for kvinner uten å bruke ordet «kvinne» en eneste gang. I lovutkastet brukes det konsekvent «den gravide». Dette er et språk som reduserer kvinnen til hennes tilstand, der hun ikke framstår som et helt menneske som er i en situasjon hun må forholde seg aktivt til.
Det skriver Norsk Kvinnesaksforening (NKF) i sitt høringssvar til forslag om ny abortlov. NKF er Norges eldste interesseorganisasjon for kvinner.
NKF er blant flere kvinneorganisasjoner som reagerer på at ordet «kvinne» forsvinner i Abortutvalgets forslag til ny abortlov.
Vårt Land har sammenlignet loven og lovforslaget. I dagens abortlov er ordet «kvinne» nevnt 34 ganger. I forslaget til ny abortlov dukker ordet opp bare en gang, og da viser det til at det skal være to kvinner i abortnemnda. Ellers bruker utvalgets forslag ordet «gravide».
Kvinnefronten: Usynliggjøring av kvinner
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) ble grunnlaget i 1884. Organisasjonen blir i dag ledet av Anne Hege Grung, professor i interreligiøse studier ved Universitetet i Oslo.
Flere andre kvinnesaksgrupper er kritiske til utelatingen av ordet kvinne.
- Norges Kvinnelobby, en paraplyorganisasjon for norsk kvinnebevegelse, skrivet at abortloven bør bruke ordet kvinne, og at abort gjelder kun biologiske kvinner. «Den håndfull juridiske menn som blir gravide bør absolutt sikres rett til abort etter loven, men på andre måter enn gjennom usynliggjøring av kvinner.»
- Kvinnefronten skriver i sitt høringssvar at «Usynliggjøring av kvinner er en del av den strukturelle volden mot kvinner».
- Kvinneuniversitetet i Norden er også kritiske, de foreslår at ordet «den gravide», blir erstattet med den «gravide kvinna/gravide kvinner».
«Gravide har rett til abort til utgangen av 18. svangerskapsuke»
Abortutvalget foreslår å heve grensen for selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18. Dette kommer til uttrykk i utvalgets lovforslag, som er formulert på en kjønnsnøytral måte:
«Gravide har rett til abort til utgangen av 18. svangerskapsuke.»
I dagens abortlov blir 12-ukersgrensen formulert slik:
«Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det.»
Viser til eksempler der den gravide kan være juridisk mann
Abortutvalget la fram sitt forslag til abortlov i desember i fjor.
Utvalget skriver i rapporten at «synet på familiemønstre og familiesammensetning har endret seg fra abortloven ble vedtatt i 1975».
– I dag anses ulike familiære konstellasjoner som likeverdige og fullgode familier, om det er med eller uten giftermål, likekjønnede eller ulikekjønnede par, samboende eller særboende, par eller single.
Det skriver Abortutvalget i rapporten, og viser videre til den nye loven om juridisk kjønn:
– Etter at lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt i 2016 har vi sett eksempler på at den gravide kan være juridisk mann.
Juridisk kjønn er det kjønnet man får tildelt ved fødselen og som registreres i Folkeregisteret.
Siden 2016 kan personer over 16 år søke om endring av juridisk kjønn uten krav til diagnose eller medisinsk behandling. Tidligere måtte man gjennomføre kjønnskorrigerende behandling og kirurgi for å få endret juridisk kjønn.
Bufdir støtter forslaget
De kjønnsnøytrale formuleringene om abort får støtte av Bufdir – Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Etaten viser til at loven om juridisk kjønn fra 2016 fører til at det er det juridiske kjønnet som skal legges til grunn i lover og forskrifter.
– Abortutvalgets forslag, i kjønnsnøytralt språk, vil dermed bidra til å sikre at gravide som har juridisk kjønn som mann (evt. ikke-binær ved en innføring av en tredje kjønnskategori) får tilgang til abort på lik linje med personer som har juridisk kjønn som kvinne.
Det skriver Bufdir i sitt høringssvar.
Etaten viser til deres utredning om en tredje juridisk kjønnskategori, som kom i 2023. Der anbefaler Bufdir å endre dagens abortlov, «slik at reproduktive evner blir avgjørende for rett til abort».
