Den «offisielle Pride-måneden» juni står for døren, og med det starten på en rekke tålmodighetsprøver for personer som misliker å få kjønnsideologi dyttet ned i halsen ved å bevege seg i det offentlige rom. Det skriver Document.no.
Document,no skriver videre:
LGBTetc-mas er blitt en del av det nye Norges ideologiske rammeverk takket være et ideologisk kupp fra et radikalisert mindretall, som har lyktes til de grader at de færreste i dag tar offentlig til motmæle mot ideer som ville ha blitt nær unisont avfeid for bare noen tiår siden.
Uvesenet har også funnet veien til barnehagene, men der går det åpenbart en grense for mange.
I bydel Grorud i Oslo, hvor det skal flagges med regnbueflagg i barnehagene i tidsrommet 19.–29. juni, er det flere foreldre som holder barna hjemme i «pride-uken», melder NTB.
Fornuftige foreldre begynner altså å få nok av Pride-dyrkelsen, og på Romsås i bydel Grorud har de også en talskvinne som åpenbart er svært modig.
Eden Abraham Paalgard, som er barnehagelærer og bosatt på Romsås i Oslo, sier til Klassekampen at hun planlegger en alternativ mangfoldsfeiring for familier som ikke ønsker å delta i pride.
– Vi skal vise hvordan mangfold i barnehagen bør se ut, sier hun. Mangfold, inkludering og et trygt miljø krever ikke pride og regnbueflagg. Utgangspunktet må være barnas verden, deres familie, venner og nærmiljø.
Hundre foreldre i bydel Grorud signerte et opprop mot pride i barnehagen i mars. Til tross for dette, har bydelen besluttet at alle barnehagene skal flagge med pride-flagget fra 19. til 29. juni. Politikk er viktigere enn barna, fastslår hun:
– Når majoriteten av foreldrene ikke ønsker at pride skal markeres, lurer jeg på hvem sitt behov barnehagen ønsker å dekke? For meg blir det veldig tydelig at dette styres av voksnes politiske ønsker, og ikke hva som er best for barna, sier Paalgard.
Sannheten er jo at det nye Norge er nokså giftige omgivelser for barn. Desto mer oppmuntrende at det finnes foreldre som står imot.
Det er ikke første gang Paalgard tar offentlig til motmæle mot at Pride skal pådyttes småtasser. Hun gikk ut allerede i mars, og skrev da en kronikk i Feavisen Groruddalen hvor hun forbilledlig og ugjendrivelig satte den politiske halen på Pride-grisen:
Først og fremst må vi fastslå at Fri – Foreningen for kjønn og seksualitetsmangfold, jobber gjennom Pride. Dette kommer tydelig fram i FRIs politiske plattform. På foreningens hjemmeside står det også beskrevet at Pride er en plattform til å sette søkelys på det FRI kjemper for. Pride er politisk.
Men så later det offisielle Norge som noe annet:
Utfordringen er at Pride har fått status som noe udiskutabelt godt, og denne holdningen hindrer meningsfull og viktig diskusjon. FRI, som helt ukritisk har fått innpass i barnehager og skoler, har definisjonsmakt over hva det vil si å ha «retten til å være seg selv». Det må være lov å stille seg kritisk til det, uten at det oppfattes som hatefullt.
Akkurat den anklagen er det ikke lenger noen selvstendig tenkende person i Norge som kan unngå hvis vedkommende også er frekk nok til å åpne munnen.
Paalgard reiste også relevante formelle innvendinger mot Pride-rukkelet:
For ordens skyld tror jeg det er viktig å presisere at Pride ikke er en del av verken barnehageloven eller barnehagens verdigrunnlag. Mangfold, likeverd, og toleranse for ulikheter er allmenngyldige verdier som ikke forutsetter Pride, men som Pride bruker for å legitimere sin politiske agenda, som at kjønn er flytende og at det er opp til hvert enkelt barn å definere sitt eget kjønn.
Hun ser at det bærer galt avsted:
Vi går i en svært uheldig retning når ikke bare politikere, men også barnehagen, kommuniserer at mangfold, respekt, inkludering, likeverd og toleranse forutsetter Pride. Som om det ikke går an å fremme disse verdiene uten å feire Pride, og som om man er mot at barna våre skal løfte og omfavne disse verdiene når man stiller spørsmål ved Pride. Dere er med på å polarisere folket.
Og det er kanskje noe av poenget. Det er lettere å styre og manipulere et splittet folk. Som maktpolitisk prinsipp er «splitt og hersk» gammelt som alle haugene.
Når mange foreldre tar barna ut av barnehage i protest mot Pride-tvangen, er det et veldig godt tegn. Dette er bare en av mange arenaer hvor folk bør be den pill råtne makteliten om å ryke og reise.