Jeg har deltatt i saklig kritikk av pride siden 2019 og startet en nasjonal opplysningsbevegelse rundt hva pride står for og hvem og hva som driver pride frem.
Som takk for dette er jeg blitt skjelt ut og kalt mye rart av de samme som krever toleranse og av de som hevder de vil ha slutt på mobbing ved innføring av pride.
Av redaktører og politikere og aktivister, har saklig kritikk av pride blitt møtt med hets av mitt kjønn, min alder, min legning, min hudfarge og min kristne tro. Hvite, heterofile menn som pusher 50 skal helst ikke mene så mye. Og er de kristen på toppen av det, skal de mene enda mindre.
Faktisk har politikere anklaget meg som medskyldig for masseskytingen i Oslo under pride i 2022 – fordi jeg en årrekke har fremmet saklig pride-kritikk. Fordi kritikk av pride kalles populært av mine meningsmotstandere for hat.
Jeg tror ikke vi får mindre mobbing av å presse pride på befolkningen. Tvert i mot skaper tvang enda flere konfrontasjoner, konflikter og mer utenforskap.
Fordi i år er første gang måling på måling viser at befolkningen synes at det har blitt for mye pride. VG, TV2, Norstat og Nettavisens galluper og undersøkelser. Fordi pride skal inn over alt på arbeidsplasser, eldrehjem og barnehager.
Folk er lei, men vet ikke hva de skal si. Men er det en ting jeg har lært og erfart, så er det at fakta bryr seg ikke om følelser, men følelser bryr seg heller ikke om fakta.
Fakta må sies om pride:
1. Pride er en politisk kamparena
2. Derfor flagger ikke Stortinget med pride-flagget – fordi de ser det som en politisk markering. Er det i forlengelsen av dette da naturlig at skoler og barnehager skal heise pride-flagg eller ha pride på skolesekk?
3. Feiring av pride henger uløselig sammen med foreningen Fri. Fri er blant annet
hovedaksjonær i Oslo Pride AS.
4. En av Fris viktigste oppgaver er å drive påvirkningsarbeid på storsamfunnet ved å arrangere pride.
5. Fri har en radikal politisk agenda som de kjemper for å få politisk gjennomslag for. Som Altruistisk surrogati, tillatelse av sexkjøp og hallikvirksomhet og innføre et tredje juridiske kjønn samt kjemper for uvitenskapelig medisinsk behandling på kjønnsforvirret barn og ungdom. Dette er politikk som legitimeres ved Pride fordi symbolikk, fargebruk og slagord kobles sammen.
Sånn – da er saklig kritikk av pride levert nok en gang. Så tipper jeg noen, tradisjonen tro, har behov for å hevde at jeg mangler kunnskap og har dårlige holdninger.
Men jeg tror også en del er enig i min kritikk av pride. Men de føler på frykt. Frykt for sosiale sanksjoner. Så de kjenner at det enkleste er å tie, for å slippe konfrontasjon.
Til opplysning kalles det selvsensur.
I kampen mellom fakta og følelser, håper jeg fakta kan overvinne flere til våge å stå i mot pride-presset.
Fordi Pride hører ikke hjemme på skolesekker til førsteklassinger, og pride-flagg hører heller ikke hjemme på flaggstenger i skolen.
Jeg tror våre lærere og ansatte i skolen klarer å ta vare på alle elever uten å markere dette med politisk pride. Feire heller pride på fritiden, så kan de som vil delta.
Truls Olufsen-Mehus
