Eidsvik understreker at verdien av å lære om dette tidlig er at vi skal lære å leve sammen i et samfunn.
– Det å vokse opp i en verden der man aldri ser noen rollemodeller som seg selv, fører til mye skam. Derfor er representasjon veldig viktig. Det å ha et mangfold i materialet man bruker i undervisning helt fra barnehagen, bidrar til det.
Vilde Håkansson er utdannet barnehagelærer og skrev tidligere i år en fagartikkel om hvordan man kan synliggjøre kjønnsmangfold i barnehagen.–
Det er de ansattes oppgave å fortelle dette på en god måte, sier hun til NRK.
Hun sier at det først og fremst handler om å skape en normalisering for barn som er kjønnskreative.
– De blir jo like forvirret når man forteller dem at dinosaurene ikke finnes lenger. Det er de ansattes oppgave å forklare det, avslutter hun.
– Spesielt for å unngå mobbing. Men også for å gjøre handlingsrommet større for alle barn.
Håkonsson mener at barn er for små til å sette ord på om de er transpersoner når de er i barnehagealder, men at alle barn har godt av å lære mer om mangfold, derav også mennesker med andre kjønnsuttrykk.
Mener barn kan vite fra de er fire år
Koordinator ved regionalt senter for kjønnsinkongruens, Aud Jektvik sier seg enig med Karlsen og sier at dette absolutt burde inn i barnehagen.
Ifølge Jektvik vil nemlig ikke alle barn som utforsker forskjellige kjønnsuttrykk i barnehagen, vise seg å være trans senere.
– Barn leker ulike roller og utforsker uten at det nødvendigvis trenger å ha noe å si for identiteten deres senere, forteller hun til NRK.
Ifølge Jektvik kan kjønnsinkongruens vises tidlig, ofte fra tre til fireårsalderen. Selv om det kan ta tid før barnet setter ord på det selv. Hun understreker at noe som går igjen hos eldre transpersoner hun møter er at en del skulle ønske at de fikk utforsket dette tidligere.
– Hvis man er bekymra for at et barn kan være transkjønna, så kunne man prøvd å fokusere på å gjøre verden til et bedre sted for transfolk. Og skaffe seg kunnskap, istedenfor å potensielt tvinge noen inn i skapet.
