Blant liberale i Frikirken, som det siste året har hatt en omfattende samlivsdebatt, vekker felleserklæringen om kjønn og seksualitet sterke reaksjoner.
Til Vårt Land sier Ståle Gilberg at han opplever det provoserende at Frikirken har valgt å gi sin tilslutning til erklæringen. Forrige helg stod han i spissen da mer enn 200 var samlet til konferanse for dem som ønsker endring i Frikirkens syn på samliv.
Han viser til at én tredel stemte mot Frikirkens samlivsdokument under synodemøtet i juni, som er Frikirkens øverste organ.
– Det er en ganske stor del av Frikirken. Vi er et mindretall, men et ganske stort mindretall, sier Gilberg til Vårt Land.
– Ikke samlende
Det var Frikirkens synodestyre som onsdag vedtok at kirkesamfunnet skulle slutte seg til erklæringen, noe Gilberg omtaler på følgende måte overfor Vårt Land:
Synodestyret vet at det er uro om dette i Frikirken. At de velger et slik samarbeid på dette tidspunktet, oppleves provoserende.
Vårt Land spør om det ikke er naturlig fir Frikirken å slutte seg til felleserklæringen når man opplever at det er i tråd med den vedtatte læren. Til det svare Gilberg:
– Jeg tenker det er mulig å holde den vedtatte læren uten å provosere mindretallet enda mer, og å samarbeide med organisasjoner som står enda lenger borte fra oss i dette spørsmålet. Ledelsen virker mer opptatt av å markere seg enn å jobbe samlende for dem de er leder for.
Han viser til at Frikirkens leder, Tor Erling Fagermoen, for få dager siden sa til Vårt Land at det skal være plass til dem som tilhører mindretallet i Frikirken.
– Dette oppleves ikke som et forsøk på å være samlende. Dette sprer, sier Gilberg.
Mener erklæring mangler omsorg
Også Heidi Garvik, eldste i Sandnes Frikirke, reagerer på at Frikirken nå har sluttet seg til de andre kirkesamfunnene som stiller bak erklæringen.
– Hva som motiverer vår kirkes tilslutning til akkurat dette dokumentet er en gåte for meg. Det er nedlatende, polariserende og fullstendig blottet for kristen omsorg, skriver hun på Facebook.
Før tirsdag var hun stolt over at Frikirkens signatur uteble fra den felleskristne erklæringen.
– Jeg tenkte vi endelig kunne stå sammen om å søke en mer menneskelig tilnærming. Der er virkelig mye mer kloke og bibeltro måter å formulere Frikirkens vedtatte syn på. Dette er bare trist, skriver hun.
