Man skulle ikke tro det var mulig å lage en hovedsak på at en folkehøgskole eid av Indremisjonsforbundet har en konservativ samlivsetikk. Men NRK slår på stortromma. De kan memlig fortelle at Indremisjonens krav vekker sterke reaksjoner.
Stortingsrepresentant frå Senterpartiet, Jenny Klinge, er en av dem som reagerer kraftig på verdidokumentet til skolen, og sier til NRK at hun er glad for at samfunnet ellers er blitt mer tolerant.
Det er rett og slett trist. Her gir skulen eit så tydeleg signal om kva som er feil måte å leve på overfor ungdom i ein sårbar fase av livet.
Klinge sier til NRK at hun ikke kjenner loven godt nok til å vite om dette er innenfor lovverket, men går ut fra at skolen har sjekket dette. Er det lov, vil ikke Klinge ta til orde for å forby slike retningslinjer og krav, men mener det er viktig å ta debatten, og sier videre:
Eg vil tru det kjem til å vere elevar på skulen som er eller finn ut at dei er homofile. Med dette vil dessverre elevane få heilt tydelege signal om at det ikkje er greitt at dei lever ut legninga si, og at dei heller må leva aleine resten av livet.
Andre som ifølge NRK reagerer sterkt, er Ronny Wilhelm, en av frontfigurene i Great Garlic Girls. Ikke uventet er han imot at skolen får offentlig støtte, og NRK siterer fra hans facebookside:
Hvordan kan det forsvares at det innvilges støtte til denne typen radikalisering, som i tillegg til å være både forhistorisk og skadelig, også går på kant med norske lover og den lovbeskyttelsen som er gitt de grupperingene som Indremisjonen her arbeider i mot?»
At det finnes politikere og dragartister som finner praksisen til Indremisjonsforbundet opprørende, er ingen nyhet. Å gjøre det til en hovedsak å like banalt som å opplyse om at partiet Rødt arbeider for det klasseløse samfunnet.
Hva vi ikke bør bli forbauset over, er at det handlingsrommet kristne arbeidsgivere en gang hadde til saklig å forskjellsbehandle søkere til stillinger, stadig blir mindre. Det er nemlig liten grunn til å tro at Indremisjonsforbundet, etter innskjerpingen som kom med den nye diskrimineringsloven av 2017, har mulighet til å sette slike krav til alle stillinger ved den nye folkehøyskolen.
Toleransen som opptar alle de opprørte, gjelder nemlig bare for én gruppe.