På torsdag var det høring i Stortingets Helse- og omsorgskomite angående regjeringens forslag til endringer i bioteknologiloven. Interessant nok handlet det meste av høringen om det ulike aktører savnet blant regjeringens mange forslag.
Den norske legeforening med Anne-Karin Rime savnet en endring i loven angående assistert befruktning for enslige, eggdonasjon, mitokondriedonasjon og fosterdiagnostikk. I Norden er det kun Norge som har forbud mot assistert befruktning for enslige og eggdonasjon. Vi må unngå at det blir for stort sprik mellom samfunnets normaloppfattelse og loven, at bioteknologiloven oppfattes som utdatert, sa Rime.
Budskapet fra Ønskebarn og Human-Etisk Forbund var at regjering og Storting måtte si ja til eggdonasjon og assistert befruktning for enslige.
Kravet om barneomsorgsattest for å få assistert befruktning møtte motstand, deriblant fra Ønskebarn og HEF. De pekte på at ingen andre foreldre møtes med et slikt krav.
En barneomsorgsattest er en avgrenset politiattest der eventuell overgrepsdom vil fremgå. Den norske jordmorforening, som også holdt innlegg, ønsker derimot krav om barneomsorgsattest velkommen.
Det synes å være flertall for flere av endringene regjeringen går inn for. For eksempel å tillate at kvinner kan lagre ubefruktede egg og eggstokkvev hvis de risikerer redusert fertilitet på grunn av medisinsk behandling.
Bioteknologirådet advarte mot å glemme transpersoner, og pekte på at de må få mulighet til å lagre kjønnsceller.
Fungerende direktør Eisabeth Gråbøl-Undersrud sa at et samlet Bioteknologiråd ønsker at transpersoner bør få mulighet til å lagre egne kjønnsceller før de gjennomgår kjønnskorrigerende behandling. Ingen skal bli diskriminert på grunn av sin kjønnsidentitet.
Hvilken status en transkvinne som gir sæden sin til en kvinne “hun” er i et forhold, vil få, er ikke godt å vite. Bioteknologirådet sier ikke noe om det. Det vil bli vanskelig å kalle “henne” medmor ettersom “hun” jo faktisk vil bli den biologiske faren.
