I Dagsnytt Atten 25. juni var regjeringens lovforslag om nye prosedyrer knyttet til muligheten for å skifte kjønn et av temaene.
Regjeringen vil gjøre det enklere å skifte kjønn juridisk, det skal ikke lenger være nødvendig med kirurgisk inngrep eller sterilisering. Etter regjeringens forslag skal alle som har fylt 16 år få lov til å skifte kjønn.
Helseminister Bent Høie var stolt over lovforslaget, han mente at de med dette tok tak i samfunnets evne til å leve i tråd med menneskerettighetene, vår evne til å ta vare på de svakeste blant oss. Bent Høie gikk så langt at han mener loven er livsviktig for dem det gjelder.
Espen Ottosen, informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband og styreleder i tankesmien Skaperkraft, var Høies motdebattant i studio, og programleder Anne Grosvold mente at det ikke var nødvendig å spørre hva han mener. Men da Ottosen ga uttrykk for tvil, og pekte på at denne loven ikke var den rette måten å løse de aktuelle problemene, responderte Anne Grosvold med: «Du er bare sur av prinsipp,» og dermed var tonen satt, det var liten tvil om hvem som hadde sympatien i studio.
Espen Ottosen prøvde å få til en debatt om hvordan lovforslaget kan endre vår måte å tenke om kjønn på. Han ga uttrykk for at når kjønn ikke lenger skal ha utgangspunkt i biologi, men i menneskets følelser, kan det få konsekvenser vi ikke ser i dag, og kom med følgende scenarier:
Hvordan skal vi i fremtiden behandle barn i barnehagen uten å diskriminere? Skal vi kunne si gutt eller jente?
Hva med idretten? Skal en dyktig gutt på 18 år kunne si at han føler seg som en jente og dermed få konkurrere sammen med jenter?
Helseminister Bent Høie ble åpenbart provosert av Espen Ottosens problematiseringer og nektet å gå inn i en debatt om praktiske og prinsipielle konsekvenser av loven, men sa at han var «glad for at Ottosens fantasier ikke styrer lovverket. Det er mennesket selv som vet hvem det er.»
Og da sprang bomben, for deretter hevdet Høie:
«Den holdningen du gir uttrykk for er nettopp den type holdninger som vi skal bekjempe og skal få vekk med dette lovverket.»
Jeg har mer enn en gang hevdet at den kjønnsnøytrale ekteskapsloven har konsekvenser langt utover det å regulere samlivet mellom to av samme kjønn. Men sjelden blir det til de grader åpenbart som her. Dette aktuelle lovforslaget, som er en direkte konsekvens av kjønns- ideologien som ligger til grunn for den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, har ikke bare til hensikt å gjøre det enklere å skifte kjønn, den skal også gjøre noe med våre holdninger. Holdninger til det mest grunnleggende av alt, vårt kjønn. Espen Ottosen, som mener at kjønn er en naturlig del av det å være mennesket, har altså holdninger som staten skal bekjempe og få vekk. Og legg merke til den aktive bruken av begrepet menneskerettigheter. Disse rettighetene fungerer som en døråpner for ethvert forslag som har til hensikt å avskaffe tradisjonelle verdier og klassisk menneskesyn. For hvem kan med æren i behold si at menneskerettighetene ikke skal gjelde for alle? Og med det er det ikke stort mer å si enn velkommen til fremtiden, en fremtid det mer enn lukter totalitære tendenser av. Men vi bør ikke bli overasket, lovforslaget føyer seg inn i en rekke av eksempler på at det vi er vitne til, er et prosjekt av en karakter ingen har våget å snakke høyt om. Vi er alle blitt objekter for et kjønnsløst nytt Vi. De av oss som har uønskede holdninger er blitt et problem for statens ideologiske målsettinger og skal renoveres bort fra fellesskapets normgivende elementer.
Publisert på Document.no 27. juni 2015
