Vårt Lands Berit Aalborg skriver at “Kjell Ingolf Ropstads valg av Ida Lindtveit Røse som ministervikar, er både framsynt og modig. Ved å ansette en ung kvinne som støtter dagens abortlov og er homoliberaler, viser han at han er mer opptatt av fornyelse enn mange tror.”
Berit Aalborg mener KrF har behandlet mange av sine unge talenter på en stemoderlig måte, hun ser ikke at det kan ligge en helt legitim politisk motstand bak. Man kan ikke annet enn å undre seg over at ung alder i seg selv skal være kvalifiserende, det er faktisk i strid med en diskrimineringslovgivning Vårt Land selv holder høyt.
Gjennom tidene har KrF behandlet mange av sine unge talenter på en stemoderlig måte. Særlig de unge kvinnene. Grunnen har ikke vært at det ikke fantes dyktige, unge kvinner. KrF har hatt mange. Likevel har de ofte falt ut ved tildeling av ulike posisjoner, som stortingsplasser eller ministerposter. Partiet har med god grunn fått stempel som gubbeparti.
Tapte stortingsplass
Det mest nærliggende eksempelet var da Lindtveit Røse selv ble nominert til stortingsplass for Akershus KrF, men tapte mot en mer tradisjonell kandidat som ble fremmet ved benkeforslag.
Den daværende KrFU-lederen var allerede da et av partiets aller største politiske talenter. Ikke minst er hun en tydelig, sterk og uredd debattant. Dessuten fremstår hun både som rotfestet i KrF, med likevel med klare ambisjoner om å fornye, utfordre og forandre partiet. Ikke minst er hun opptatt av å invitere inn yngre tillitsvalgte og velgere.
Med andre ord et hun en type politisk talent alle partier bør ha øverst på ønskelisten. De partiene som mangler slike talenter, vil kunne forvitre og falle sammen.
Når Berit Aalborg trekker fram Inger Lise Hansens historie som en et eksempel på KrFs negative holdning til unge kvinner, glemmer hun at Inger Lise Hansen hadde tatt til orde for å myke opp KrFs politikk på områder som Israel, plikten for partimedlemmene til å bekjenne seg til den kristne tro og homoekteskap. Det er fascinerende hvordan AAlborg mener at unge kvinner skal slippe å stå til ansvar for sine politiske valg bare fordi de er unge.
Inger Lise Hansens skjebne
Et annet og nærliggende eksempel var Inger Lise Hansens skjebne i KrF. Hun ble nestleder i partiet, men ble etter hvert vraket av valgkomiteen, da hun ønsket gjenvalg. Profilmessig har hun og Lindtveit Røse flere likhetstrekk. Begge er tydelig borgelig anlagt og mer liberale enn mange av sine partifeller. Inger Lise Hansen hadde lenge støtte i partiets mer liberale fløy. Men da hun flagget et tydelig ja til regjeringssamarbeid med Frp, forvitret denne. Hennes Frp-standpunkt ble ankerkjent av partiets mer blå side, likevel bidro de til å vrake henne. Men det er lite som tyder på at de to kvinnene vil ha samme skjebne i KrF. Mye vann har rent i havet siden Hansen forsvant ut av partiets ledelse.
En av de viktige hendelsene som har skjedd, er at sidevalget ble tatt i 2018. Det har skapt nye allianser i KrF. Ropstad må nå makte å løfte partiet over sperregrensen ved valget neste høst. Da er hans strategi å løfte fram dyktige, unge, sentrum-høyre-profiler som Lindtveit Røse. Ja, faktisk er han avhengig av deres engasjement og styrke for å vinne valget. Dessuten blir Ropstad selv regnet som mer konservativ enn Hareide, som ble innstilt som leder da Hansen ble vraket. Derfor tåler partiet i større grad at mer liberale politikere blir løftet fram.
Og selvfølgelig mener Berit Aalborg at det modige ligger i det liberale, hvilket jo er ganske utrolig. I 2020 er det ikke særlig modig å være liberal, dagens modige er de som våger å stå på konservative standpunkt. Det er de som risikerer både jobb og karriere.
Modig av Ropstad
Men det er også modig av Ropstad. Han kunne valgt en 40- eller 50-åring med mer tradisjonelle standpunkter i kontroversielle spørsmål for KrF.
For i partiet husker flere av de mest verdikonservative godt at Lindtveit Røse sto fram i Aftenposten under ingressen: «KrFs toppkandidat i Viken, Ida Lindtveit Røse, mener partiet bør si ja til selvbestemt abort. Men påtroppende KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad vil ikke».
Flere vil også huske at hun støttet Hareide da han gikk i Pride. Til Dagsavisen sa hun blant annet: «Selv er jeg veldig glad for at han gikk. Jeg er også fornøyd med at vi har avlyst en omkamp om ekteskapsloven».
De i KrF som trodde at valget av Kjell Ingolf Ropstad som ny leder av partiet innebar en fortsettelse av konservativ kurs, bør imidlertid lese hva Berit Aalborg skriver hva hans valg av vikar innebærer. Det er mye som tyder på at Kjell Ingolf Ropstad ikke er konservativ i klassisk forstand, bare blå i dagens politiske landskap, dvs mer kristendemokratisk enn den konservative fløyen i partiet liker å tenke på:
Valget av henne tyder derfor på at Ropstad ønsker et bredere KrF, med større takhøyde. Selv om han selv ikke ønsket å delta i Pride, har han valgt en ministervikar som naturlig nok vil få spørsmål om å delta i årets digitale Pride. Hva de to har snakket om på bakrommet om denne saken, er ikke godt å vite. Men Lindtveit Røse har allerede sagt høyt og tydelig at hun støtter både dagens ekteskapslov og dagens abortlov. Flere av KrFs statsråder har ment dette før Lindtveit Røse. Men ingen av dem har sagt det så tydelig. Riktignok sa hun det før hun ble minister. Men allerede da må hun ha visst at hun kunne komme til å få et slikt spørsmål en dag. Dermed er også Lindtveit Røse modig.
Det er forøvrig noe trist og fatalistisk over Berit Aalborgs forståelse av politisk lederskap, hvor det å ikke tro på noe, men følger ungdommens holdningsendringer, holdes fram som det viktigste:
På lag med ungdom
Trolig vet både Ropstad og Lindtveit Røse at det hun mener, stemmer godt overens med holdningsendringene hos mange unge kristne i Norge. Ja, også blant KrFs egne nåværende velgere.
Midt under sidevalgsstriden i 2018 viste en måling omtalt i Dagbladet at så mye som 31 prosent av KrFs egne velgere var imot å stramme inn retten til abort etter uke 12. Hva KrFs egne velgere mener om å stramme inn abortloven før uke 12 har ingen målt. Men det er garantert ikke færre.
Derfor vet Ropstad at han er helt avhengig av å få inn en variasjon av profiler for å løfte KrF over sperregrensen i 2021. Hans strategi har vært å tiltrekke seg verdiorienterte lyseblå velgere. Men etter abort-runden rundt sidevalget har KrF framstått for kristenkonservativt for en del av dem. For disse velgerne vil Lindtveit Røse være interessant. Tydelig verdiorientert, tydelig borgerlig og langt mer liberal i abort- og homospørsmålet enn Ropstad selv.
Det er ikke sikkert Lindtveit Røse er den som greier å vinne tilbake de «røde» som sto i stormen under sidevalget, men det er langt fra sikkert de kommer tilbake uansett. Selv ikke Knut Arild Hareides inntreden i regjering fikk dem tilbake i folden.
Berit Aalborg bekrefter i denne kommentaren at den nye unge generasjonen synes å være blå, men av liberal kristendemokratisk utgave:
Nettverksbyggeren
Lindtveit Røse er dessuten en nettverksbygger ingen bør kimse av. Hennes krets og generasjon i KrFU gjør seg stadig mer gjeldende i KrF. De har inntatt en rekke posisjoner i partiet og er i ferd med å erobre både partiapparat og stortingssekretariat. Noen av dem har fått posisjoner, andre blir spådd inn i posisjoner i nærmeste framtid. På «rød side» blir dette notert med blandede følelser, mens mange av de unge «blå» er svært begeistret.
Flere i partiet snakker nå om en driftig gjeng med unge kvinner fra samme generasjon i KrFU, som er i ferd med å posisjonere seg som morgendagens ledere i KrF. Dersom KrF makter å komme over sperregrensen og beholde posisjoner, bør alle merke seg disse navnene: Maria Moe, Tove Welle Haugland, Olga Marie Brathaug, Martine Tønnessen, Astrid-Therese Theisen og Mathea Fjukstad Hansen. De framstår godt forberedt og ikke minst svært godt koordinerte på sosiale medier. Ikke minst når det gjelder historiefortellingen om sidevalget. Både internt i partiet og eksternt er de i ferd med vinne denne fortellingen. Det sier mye om deres strategiske styrke og egnethet til å drive politikk.
Gjennom årene har det stått mange verdislag i KrF. Som oftest har de unge kvinnene tapt de kortsiktige slagene, men vunnet de lange linjene. Så blir det spennende å se om Ropstads vikar sier ja til å delta i årets digitale Pride. Det er ingen selvfølge. Men det er slett ikke umulig.
