I stadig flere land blir det lovfestet forbud mot det som blant annet kalles homoterapi, konverteringsterapi ol. Da Stortinget debatterte et Ap-forslag om forbud like før jul i fjor, var Rajas forgjenger – Trine Skei Grande – tydelig på vegne av regjeringen: Målet var et stortingsforslag – med forbud – «våren 2021». Hun sa at tidsrammen var «ambisiøs», fordi «dette er lovverk som er krevende».
APs Anette Trettebergstuen sendte den 29. juni inn spørsmålet “Hva skjer a?” angående det forventede lovforslaget om forbud mot konverteringsterapi.
Hennes begrunnelse for spørsmålet var:
FNs uavhengige ekspert på beskyttelse mot vold og diskriminering basert på seksuell legning og kjønnsidentitet, Victor Madrigal-Borloz, legger denne uken frem en ny rapport for FNs menneskerettighetsråd, der det bes om et globalt forbud mot konverteringsterapi, eller såkalt homoterapi.
Arbeiderpartiet foreslo et forbud mot homoterapi høsten 2019. Stortinget stemte ned forslaget om at regjeringen skulle utforme et slikt lovforbud og komme tilbake til Stortinget med en konkret lovparagraf, 5 desember. I stedet ønsker regjeringspartiene å utrede om det er behov for et lovforbud, og komme tilbake til stortinget med en slik vurdering. I desember 2019 ble det sagt at en slik utreding skulle være klar i løpet av første del av våren 2020. Statsråden var selv som daværende stortingsrepresentant en av dem som var enige med opposisjonen i stortinget om at man ikke trengte en vurdering, men burde vedta at man skulle ha et lovforbud, og la regjeringen komme tilbake med den konkrete lovformuleringen.
Svaret fra Abid Raja 7. juli var at det arbeides med saken:
På spørsmålet “Hva skjer a”, er svaret ofte “ingentingtingeling”. I dette tilfellet stemmer ikke det. Det som skjer er at vi jobber med å utrede dette spørsmålet grundig i departementet.
Dette spørsmålet fikk stor oppmerksomhet i forbindelse med den sterke serien “Homoterapi” på VGTV høsten 2019. Det som kom fram der var urovekkende for svært mange, også for meg.
Utredningsarbeidet som min forgjenger initierte er godt i gang og Kulturdepartementet får bistand både fra andre departementer og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Rapporten fra FNs uavhengige ekspert på beskyttelse mot vold og diskriminering basert på seksuell orientering og kjønnsidentitet, som representanten viser til, vil inngå som en del av grunnlaget for utredningen.
Alle mennesker bør få leve sine egne frie liv uten negativ sosial og religiøs kontroll og uten å bli påført skyld og skam. Mitt personlige og politiske syn er at religionsfriheten ikke bør gi rett til å påføre andre skam og skyldfølelse, og at den enkeltes frihet ikke kan begrenses av andres religiøse moral. Det er imidlertid lettere å fordømme dette fra et personlig og politisk ståsted. Det er dermed ikke ensbetydende med at det er enkelt å forby alle slike handlinger.
Fordi et eventuelt forbud mot konverteringsterapi ikke kan baseres på hver våre personlige og politiske meninger, utredes dette nå på skikkelig vis. Jeg er opptatt av at utredningsarbeidet skal gjøres grundig og bygge på et solid faglig grunnlag. Konverteringsterapi, og et eventuelt forbud mot dette, reiser mange og vanskelige juridiske problemstillinger. Det er få land som har egne forbud mot dette og det er derfor få steder å hente erfaringer fra.
I likhet med retten til ikke-diskriminering og retten til autonomi og til å få utvikle sin identitet, er religionsfriheten og ytringsfriheten grunnleggende menneskerettigheter som er nedfelt både i Grunnloven og i internasjonale konvensjoner. Vi arbeider nå for å utrede grensedragningene og hvordan ulike rettigheter skal veies opp mot hverandre.
I likhet med mange andre pågående arbeider har Covid-19 dessverre ført til forsinkelser også i dette arbeidet. På det nåværende tidspunkt er det derfor vanskelig å anslå når utredningsarbeidet kan ferdigstilles.
