1. oktober åpner Sykehuset i Vestfold et senter for dem som er født i feil kropp. På sykehusets hjemmeside kan vi lese følgende:
– Dette er en gruppe mennesker som har fått for lite helsehjelp i alle år, forteller faglig koordinator Susan Ettelt.
– Dette er en pasientgruppe som har hatt et mangelfullt tilbud. Det finnes et nasjonalt tilbud, men de som ikke fikk behandling der har ikke fått hjelp fra de offentlige helsetjenestene. Da har de blitt nødt til å gå til private eller ikke-medisinske steder, forteller Ettelt.
Mange steder møter disse ofte unge menneskene et helsevesen som ikke har tilstrekkelig kunnskap eller er fordomsfrie.
– Personer med kjønnsinkongruens opplever minoritetsstress, det vil si den ekstra belastningen mange kan oppleve ved å være del av en minoritet. Vi ser at mange får helseproblemer som angst, depresjoner og traumer, sier psykologen.
Pårørendegrupper
Representanter fra brukergruppen har bidratt til å gi innspill og råd om hva senteret skal tilby. De ønsker seg informasjon om ulike behandlingstilbud for kjønnsinkongruens, om hjelpemidler, sexologisk rådgivning og praktiske tips.
– Vi opplever trakassering, latterliggjøring og vold på jevnlig basis. Jeg ønsker meg veiledning til å håndtere situasjoner som er ubehagelige, som for eksempel når passkontrolløren tror jeg har stjålet passet, fortalte en bruker på et tredje brukermedvirkningsmøte.
Pasientene møter et samfunn som ofte tenker binært, enten er du mann eller kvinne.
– Dette gjelder også mange foreldre og pårørende. Derfor planlegger vi pårørendegrupper der disse kan møte mennesker i samme situasjon, diskutere og bli opplyst. Vi vil at de skal bli gode reisefølger, sier fagsjef Øistad.
I tillegg til å hjelpe disse pasientene har senteret også fått i oppdrag å bidra til å øke kompetansen om transpersoner og andre med en annen kjønnsidentitet i kommuner, skoler, helsestasjoner og fastleger.
– Et fristed
– Senteret er også for de som ikke har kommet ut ennå. Her skal de få lov til å utforske egen identitet, som man kanskje ikke kan andre steder på grunn av kulturelle eller familiære grunner, forteller psykolog Ettelt.
På fristedet skal de få bruke det pronomen de ønsker og de klær de vil. På det tredje brukermedvirkningsmøtet kom det mange personlige historier. En bruker fortalte at det ikke gikk an å snakke med egen familie.
– De kan jeg ikke snakke med. Siste jeg var her opplevde jeg at dere er min gruppe, min familie. Det betyr mye at jeg får oppleve dette samholdet, sa brukeren.
– Det er viktig for alle å oppleve fellesskap og tilhørighet. Det kan de få gjennom fokusgrupper på senteret, forteller Ettelt.
I tillegg til psykologer skal en barnepsykiater, sosionom, logoped, idrettspedagog og sykepleier med kompetanse innen sexologisk rådgivning jobbe på senteret.
– Det er morsomt å jobbe med en gruppe mennesker som har manglet tilbud i den offentlige helsetjenesten. Jeg er stolt over at vi har fått til dette og nå kan åpne, forteller psykolog Ettelt.
– Vi må også få takke for god støtte fra fagdirektør, ledelsen i klinikken og Helse Sør-Øst, legger fagsjef Øistad til.
Ønsker du mer informasjon om tilbudet kan du ringe 33 34 67 00.
Fakta:
- Senteret skal gi flere helsehjelp, forebygge sykeliggjøring og redusere risiko for overdiagnostikk, samt over- og underbehandling
- Det skal ikke gi kirurgisk eller hormonell behandling
- Barn og unge skal behandles i Barne- og ungdomspsykiatrien, med hjelp og veiledning fra senteret
- Senteret skal holde åpent onsdager, torsdager og fredager
- Oppdraget kommer fra Helse Sør-Øst
