Avisen Dagen publiserte nylig erklæringen «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll» . Erklæringen er en reaksjon på den økende innflytelsen radikal kjønnsteori har fått på norsk lovgivning. I redaksjonskomiteen har det sittet tre lutherske teologer, en katolsk prest og en tidligere pinsepastor.
Utgangspunktet for at de startet arbeidet med erklæringen, var 20 forslag som Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De grønne lanserte i fjor om LHBTI-politikk.
Jan Bygstad, prest i Den evangelisk Lutherske kirke, sier til Dagen:
En god del av forslagene handlet bare om å utvide tiltak som allerede er i gang i norsk skole og på andre områder av samfunnslivet.
I erklæringens sluttord heter det følgende:
«Den omvurdering av grunnleggende verdier som familie og samfunn hviler på, og som nå skjer i statlig regi, er et alvorlig angrep på sentrale sider av vår kulturarv. På sikt vil dette kunne være ødeleggende for samfunnet» .
Lutherske størrelser som Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet og Det Evangelisk-Lutherske Kirkesamfunn har sluttet seg til. Det har også felleskristne bevegelser som Ungdom i Oppdrag, Kvinner i Nettverk og Jesus Kvinner og trossamfunn som Kristent Fellesskap og Den Nordisk-Katolske Kirke.
– Åndskamp
Daglig leder Elin Fagerbakke i Kvinner i Nettverk viser til apostelen Paulus som skriver at han ikke skammer seg over evangeliet for det er en Guds kraft til frelse.
«I tiden vi er inne i er det avgjørende at vi som kristne står opp for Guds Ord og ikke lar oss skremme til taushet. Det skjer en revolusjon innenfor lovgivningen, hvor det er viktig at vi som kristne er på banen og kjemper denne åndskampen. Vi vil ikke akseptere at friheten til å veilede etter Guds gode vilje og bud tas fra oss. Derfor er det naturlig for oss i Kvinner i Nettverk å støtte en slik erklæring», skriver Fagerbakke i en sms.
Leder Andreas Nordli i Ungdom i Oppdrag synes det er bra at kristne og organisasjoner kan samle seg om en slik erklæring.
– Som organisasjon har vi ikke markert oss så veldig tungt i slike spørsmål. Derfor tenker vi det er fint at det kommer et slikt initiativ som vi kan slutte oss til, sier Nordli.
– Litt internt
Generalsekretær Vegard Soltveit i Den Norske Israelsmisjon mener erklæringen uttrykker synspunkter som en stor bredde av kristne er enige om.
– Når vi har signert, innebærer det at vi støtter konklusjonen. Vi ønsker at det skal være frihet til å forkynne evangeliet og løfte fram klassiske kristne verdier, sier han.
Samtidig vedgår Soltveit at han er i stuss om hvordan det er best å kommunisere slike ting.
– Dokumentet er litt langt, litt tungt teologisk og litt internt. Det har jeg også snakket med redaksjonskomiteen om, sier Soltveit.
Overlatt til medlemmer
Daglig leder Hans Aage Gravaas i Norsk råd for misjon og evangelisering (Norme) opplyser at styret behandlet erklæringen på møtet i september.
– Den inneholder ikke noe som vi vurderte som spesielt kontroversielt, men vi var enige om at medlemsorganisasjonene på eget grunnlag kan velge om de vil undertegne den, sier Gravaas.
Han legger ikke skjul på at det blant Normes 40 medlemsorganisasjoner er forskjellige vurderinger av hvordan det er hensiktsmessig å markere seg i offentligheten i ulike stridsspørsmål.
– I det prinsipielle er man nok stort sett enig i det meste. Uenigheter oppstår når prinsipper skal konkretiseres, sier Gravaas.
Han tror noen vil reagere på at dokumentet bruker betegnelsen «Kirkens grunn» i tittelen. Det er navnet på et bekjennelsesdokument som ble utformet under andre verdenskrig.
– Akkurat det gir ulike assosiasjoner. Ellers tror jeg vi må kjempe litt med forskjellige meninger om reaksjonsformer i årene framover, sier han.
– Massiv omskolering
Bygstad er usikker på hva de kan håpe å oppnå.
– Personlig tror jeg at Stortinget neppe vil ta dette til følge. Men vi tror det er avgjørende at det blir sagt at så langt vi vurderer det, er tros- og samvittighetsfriheten truet. Om dette også kan vekke til en bredere debatt, vil det være godt.
Han mener det er avgjørende at erklæringen er økumenisk og dermed markerer at dette er uttrykk for felleskristen tro gjennom 2000 år.
– Hva har dere tenkt om den historiske klangbunnen det gir å bruke begrepet Kirkens grunn?
– Bakgrunnen for bekjennelsen Kirkens grunn under krigen var lovforslag om ideologisk omskolering av befolkningen som skulle implementeres i skoleverket. Det førte til at Den norske kirke satte ned foten og avga en bekjennelse om foreldreretten og om statens mandat.
Bygstad poengterer at de ikke ønsker å sammenlikne dagens situasjon med nazismen.
– Men det er svært problematisk at vi nå er ved å få en ideologisk aktiv statsmakt som på områder som sentrale i kristen tro ønsker å omskolere befolkningen, en omskolering der radikal kjønnsteori ligger i bunnen. Staten har ikke mandat til å styre innbyggernes tro, livssyn, virkelighetsforståelse og etikk, sier han.
