I et innlegg i Aftenposten gir 20 år gamle Ida Martine Handegaaard Bryde en analyse av den seksuelle revolusjonens innhold og sine forventninger for framtiden. Det er tankevekkende og avslørende lesing, ikke minst med tanke på at en avis som Aftenposten gir den spalteplass.
Kjære jenter, gutter, ikke-binære og andre. Kjære meg selv som sytten, kjære dere som vokser opp. Jeg vet at det er frustrerende med kjønnsroller, mensen, sminke og høye hæler.
Det er kanskje enda verre å vite at du kan la være og la det ligge, men du tør ikke. I tillegg til å kjempe mot kjipe normer i samfunnet og hos gamle gubber må vi kjempe mot internalisert misogyni i oss selv. Det er mye kjemping!
Vi har kjempet mot patriarkatet i hundrevis av år, men kan fortsatt arve skilt og paroler av mødrene og bestemødrene våre. Det er slitsomt. Det er lett å miste motet her vi sitter med vonde tær og svingende hormoner. Det er en urettferdig byrde vi må bære, men vi må bære den likevel.
Ida Martine Handegaaard Bryde ønsker seg en revolusjon, og det er all grunn til å ta henne og LHBTIQ-bevegelsen på alvor, de har nemlig fått på plass all lovgivning som er nødvendig for å gjennomføre den revolusjonen de ønsker seg. Med dagens diskrimineringslovgivning og straffelovgivning kan de forfølge alle som våge å opponere mot vår nye statsbærende ideologi. De ønsker å bryte normene, som om de ikke allerede har lovens støtte, men det er nettopp det de har. Det eneste de trenger å gjøre, er å ta i bruk de redskapene våre lovgivere har gitt dem.
Revolusjon
Vi kan ikke vente på «hvite menn som pusher femti». Vi kan ikke vente på at dem som tjener seg rike på våre usikkerheter, skal få dårlig samvittighet, eller at de som mener at et potensielt liv er mer verdt enn et kvinneliv, skal gi fra seg makta. Vi trenger en revolusjon, ja. Men den må komme fra oss.
Jeg er håpefull. Mitt internett-ekkokammer er fullt av menn i kjoler og damer med kroppshår og ikke-binære i alle former og farger. Min vennegjeng er full av gutter med neglelakk og øyenskygge. Jenter med kort hår og bukse. Gutter som har mensen, og jenter som ikke har det.
Ingen av oss tør å bryte alle normene, men alle pusher grensene litt. Det er slitsomt, selvfølgelig er det det, vi prøver jo å endre verden!
Det er uansett en smule interessant at Aftenposten, en avis mange fortsatt tror er en konservativ avis, promoterer et budskap om at framtiden tilhører dem som ikke ønsker normer og regler:
Alle kan gjøre litt
Vi kan ikke forvente at dem som undertrykker oss skal bestemme seg for å slutte. Vi må tvinge dem. Vi må ta fra dem makten.
Samtidig må vi anerkjenne at det er tøft. Det er en kamp mot tradisjoner, vaner og normer. Mot det vi har lært helt siden vi var små. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt!
Den eneste sikre måten vi taper, er hvis vi setter oss ned og venter på at noen andre skal ta kampen for oss.
Jeg håper dere alle finner en vennegjeng som lar dere velge og vrake i normer og kjønnsidentitet. Jeg håper dere finner motet til å bryte alle reglene.
Jeg gleder meg til å se dere i 8. mars-tog og i politikken. La oss sørge for at når de gamle dør, så dør holdningene deres med dem.
Fremtiden er vår. Revolusjonen er vår!
