Gjennom en lang rekke av verdens større og mindre dramaer, fra den amerikanske presidentvalgkampen via offentlig meningspoliti til de økende vanskelighetene med å bruke kontanter som betalingsmiddel, går det en rød tråd, nemlig en simultan konsentrasjon av teknologisk, finansiell og ideologisk makt på kolossal internasjonal skala som bør vekke uro.
En som definitivt ikke liker det vi er vitne til, er den amerikanske forfatteren og redaktøren Rod Dreher, som skriver for The American Conservative og nylig har gitt ut boken Live Not by Lies: A Manual for Christian Dissidents. I et oppsummerende tilpasset utdrag av boken hos RealClearBooks kaller Dreher det som pågår, for «en stille totalitær revolusjon».
Det mest åpenbare utslaget av den nye totalitarismen er den politiske sensuren på de digitale plattformene som i praksis er blitt den nye offentligheten. Presidentvalget i USA kan ha blitt avgjort av Google og Facebook i favør av deres egen kandidat, som Robert Epstein sier. Dissens er omtrent like velkomment som i dagens Kina eller i gårsdagens Sovjetunionen.
A curious thing is happening in the immediate aftermath of the US presidential election: Facebook, Eventbrite, and other gatekeepers of the electronic public square are refusing to let Trump supporters organize protests through their platforms. No one should be surprised. Now and in the days to come, Big Tech and Woke Capital — that is, financial firms and corporations that embrace progressive values — will ramp up their campaign to marginalize and silence dissenters.
Det som begynte med at skikkelser som Alex Jones eller Tommy Robinson ble støtt ut i det digitale mørket, har nå innhentet en stor del av befolkningen, nærmere bestemt den konservative delen. Den består av mennesker mener omtrent det samme som for en generasjon siden, bare at meningene deres i mellomtiden er blitt forbudt av den toneangivende ideologien av globalisering, progressivisme og identitetspolitikk.
Kristne som måtte mene f.eks. at homoseksualitet er en synd, kan plutselig bli stående uten bankkonto:
A Christian ministry in the UK is planning to sue Barclays bank for refusing to do business with them out of concern for the ministry’s traditional Christian beliefs about homosexuality. It is only a matter of time — and not much time — before American banks and corporations begin to treat traditional Christians and other social conservatives the same way.
Konservative lever nå i en verden som er aktivt fiendtlig mot dem, fastslår Dreher. Dersom de skal bevare sin frihet, må de våkne opp og lære av dem som har sett totalitære systemer før:
For some time now, naturalized American citizens who grew up in the Soviet bloc have been saying that they’re seeing in this country the rise of something that reminds them of what they left behind. It’s not Stalinism 2.0, but it is totalitarian in the sense that it is an all-encompassing system that seeks to politicize all aspects of life, demonizes people based on their identity, and will brook absolutely no dissent.
Det er ikke sånn at man blir skutt eller sendt til gulag hvis man ikke tilpasser seg den rådende ideologien, det resulterer snarere i tap av status og et mer ukomfortabelt liv. Plutselig er man uten jobb, og gamle venner som følger minste motstands vei, snur ryggen til en.
Hva var det som gikk galt? spør Dreher, og gir selv svarene.
For det første unnlot de konservative å ta alle de skrudde venstreideene som dyrkes ved universitetene, på alvor. Det skjedde under den stilltiende forutsetning at studentene ville gå over fra å være radikale til å bli konservative så snart de kom seg ut i jobb. Men mange tiårs indoktringering har gitt resultater: Arbeidsplassene er nå ideologisk dominert av de militante tankene som folk før vokste av seg.
They held on to their progressive indoctrination, and marched with it through the institutions of American society. Now these radicals are transforming them, in part because the older stewards of corporations, universities, media, and professions are capitulating before the ferocity of the young militants.
Konservative forstod heller ikke at den nye ideologien er et forlokkende svar på en indre lengsel. Mennesker som enten har forkastet eller aldri er blitt oppdratt til vestlige verdier, kan føle dragning mot islam, kommunisme, veganisme eller hva det skal være.
Conservatives did not grasp what Milosz tried to tell us in the 1950s, when he said that Americans misunderstood the appeal of Communism, mistakenly believing that people only turn to it because they are forced to.
“That is wrong,” he wrote. “There is an internal longing for harmony and happiness that lies deeper than ordinary fear or the desire to escape misery or physical destruction.”
The social justice phalanx radicalizing American institutions are taking over in part through force and intimidation. But they are also appealing to the deep desire for a sense of meaning and purpose in the hearts of younger Americans, who have not found it in traditional religion or bourgeois capitalism.
Den store omveltningen består imidlertid i at kapitalismen ikke lenger er politisk konservativ, men har byttet side. Teknologiselskapene som dominerer verden, er nå politisk radikale.
In an America that now runs on the internet, five companies — Facebook, Apple, Amazon, Microsoft, Google — have an almost incalculable influence over public and private life.
And these corporations are very “woke,” to use the slang term for progressive enlightenment.
Dreher kaller resultatet for «woke-kapitalisme». Dette monsteret forener ideologiens og pengenes verden på en uhyre destruktiv måte.
Arbeidslivet må nå stå til ideologiens tjeneste:
In his 2018 letter to investors, Larry Fink, CEO of the global investment company BlackRock, said that corporate social responsibility is now part of the cost of doing business.
“Society is demanding that companies, both public and private, serve a social purpose,” Fink wrote. “To prosper over time, every company must not only deliver financial performance, but also show how it makes a positive contribution to society.”
Et slikt «positivt bidrag» kan gis ved å demonisere konservtive tanker, som altså store deler av befolkningen har.
Endelig har ikke konservative forstått teknologiens makt, mener Dreher. Det Shoshanna Zuboff kaller overvåkningskapitalismen, gjør at vi utleverer oss selv fullstendig til de teknologiske overherrene.
Dissidenter mot kommunismen blir forskrekket:
Two years ago, I sat in the parlor of the Prague apartment of former anti-Communist dissident Kamila Bendova, whose late husband spent four years in a Czech prison for his activism. She told me she cannot understand why people these days are so willing to hand over private data to corporations.
“Information means power,” she told me. “We know from our life under the totalitarian regime that if you know something about someone, you can manipulate him or her. You can use it against them. The secret police have evidence of everything like that. They could use it all against you. Anything!”
Teknologiselskapene vet i dag hvor vi alle står politisk, religiøst, sosialt og på andre måter. Dersom de vil støte oss ut fordi vi har feil meninger, har de lett spill.
Dette betyr at vi blir mer som Kina:
What we are heading for is an American version of China’s social credit system.
You get a high ranking if the state’s algorithms notice that you have done things like download the speeches of Xi Jinping, and only socialize with other respectable citizens. Your ranking tanks if the data show that you have been to church, or spent time in the presence of deplorables. If you have a high social credit score, you are free to go to the best restaurants, get the best apartments, send your kids to the most prestigious universities, and so forth. If you don’t, you are banished to the margins — and in some cases, cut off from the economic system entirely (which is becoming much easier in China, as it moves quickly to a cashless economy).
For dem som åpner øynene, alltid en minoritet, er det ikke så vanskelig å se at vi går mot noe lignende. Men i en verden av distraksjoner er det ikke alltid så lett å skjerpe blikket og rette det mot de reelle truslene.
Mens verden lar seg distrahere, pågår en stille totalitær revolusjon. De som verdsetter friheten, må stritte imot. Historien lærer oss at for mye konsentrasjon av makt som ikke trenger å stå til ansvar, alltid er galt. Vi lever nå i et nytt kapittel av den historien.
Først publisert i Document, gjengitt med forfatters tillatelse
One Response