Vi bekjenner og erklærer:

Da Gud skapte mennesket i sitt bilde, ble det skapt som mann og kvinne. 6

Dette innebærer at kjønnsidentitet og kjønnspolaritet er gudskapt virkelighet som først og fremst kommer til uttrykk i menneskets biologi: I hver celle i en manns kropp er der et xykromosom, i hver celle i en kvinnes kropp et xx-kromosom.

En ideologi som dekonstruerer ekteskapet og nedskriver det til en menneskelig oppfinnelse, en sosial konstruksjon, er i strid med grunnleggende sider av kristen virkelighetsforståelse. Med grunnlag i vår bibelsk forankrede teologi kan vi aldri tilpasse oss en slik forståelse av
ekteskapet.

Når den samme ideologi ved hjelp av såkalt normkritikk gjør enhver tenkelig samlivsform normal og likeverdig med det gudgitte ekteskapet, er dette likeledes i strid med kristen etikk og brudd på Guds vilje.

Vi understreker også at å innføre et tredje (eller enda flere) kjønn og tallrike kjønnsidentiteter sidestilt med kvinne og mann, er i strid med de ordninger som er nedfelt i naturen, ordninger som bekreftes i kristen tro. Når det hevdes at kjønn er et personlig valg som ikke har noe med biologi å gjøre, er dette ikke medisinsk og vitenskapelig begrunnet, men basert på radikal kjønnsideologi.

Når relativisme gjøres til norm på seksualetikkens område, og et nytt toleranseideal krever at alle må godta den etiske relativismen i menneskerettighetenes navn, er dette i åpenbar konflikt med kristen etikk. Dagens rettssituasjon – med utgangspunkt i Yogyakartaprinsippene, Likestillings- og diskrimineringsloven av 2017 og den forestående revisjon av §185 og 186 i Straffeloven – tyder på at mange kristne kirkers bibelsk forankrede teologi og undervisning i disse spørsmålene kan bli anklaget for å bryte med den nye forståelsen av menneskerettighetene. Hvis dette skjer, er vi som kristne kirker likevel forpliktet på Guds bud og skaperordninger, og vil fortsatt offentlig lære og forkynne i samsvar med dette. Kristne kirker kan ikke inngå noen «samfunnspakt» med staten som binder dem til å etterleve statlige lover eller en ideologi som er i konflikt med Guds Ord og den kristne kirkes universelle forståelse av åpenbaringen.

Menns og kvinners kjønn utfyller hverandre og er i samlivet forutsetningen for forplantning og nytt liv. Ifølge kristen skapertro gis det ikke flere enn disse to kjønn. Kjønn er dermed ikke en «selvvalgt identitet», men er gudgitt og biologisk definert. At noen ytterst få barn fødes  med uklart biologisk kjønn (10-15 i Norge pr. år), kan ikke brukes som begrunnelse for en tredje kjønnskategori. Det dreier seg her om noe som har skjedd under fosterets utvikling, og som kaller på foreldrenes og samfunnets særlige omsorg i klokskap.

Allerede i skapelsen innstiftet Gud samlivet mellom mann og kvinne: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde fast ved sin hustru, og de to skal være én kropp» 7. Ekteskapet mellom mann og kvinne er derfor både ifølge den naturlige og den bibelske åpenbaring en skaperordning som gjelder for alle, og ikke en tilfeldig sosial konstruksjon – noe som også bekreftes i andre religiøse tradisjoner.

Mann og kvinne er skapt for hverandre, og de skal ifølge Guds vilje for ekteskapet utfylle og berike hverandre i gjensidig kjærlighet «gjennom gode og onde dager». Det seksuelle samliv er en Guds gave som hører hjemme innenfor denne skaperordningen og avspores dersom den blir løsrevet fra denne rammen. Andre seksuelle samlivsformer er i strid med Guds skapervilje angående seksualiteten og med Guds bud.

For at mennesket skal leve i samsvar med skapelsens lov, har Gud også gitt sine bud: «Du skal ikke bryte ekteskapet!» (6. bud). Seksualiteten kan etter kristen tro aldri løsrives fra skaperordningen og Guds bud og er derfor i kristen tradisjon underlagt objektive etiske retningslinjer. Guds bud er gode likesom budets Giver er god, og å rette seg etter budet bringer velsignelse over menneskets liv. Vi bekjenner med Herrens apostel: «Så er da loven hellig, og budet hellig og rettferdig og godt».8

Vi fremholder likeledes at unge mennesker som opplever «kjønnsinkongruens», må få solid faglig hjelp til å finne trygg identitet i sitt biologiske kjønn. Det vil være et alvorlig overgrep mot barn og unge om en tillater at de underkastes kjønnskorrigerende behandling, kanskje i strid med foreldrenes ønske. Slik behandling er som regel irreversibel, kan gi alvorlige og langvarige bivirkninger og føre til livslang sterilitet. Å la unge mennesker i puberteten gjennomgå slik behandling vil være en form for kjønnslemlestelse, og også i strid med tunge medisinskfaglige og psykologiske råd fra mange fagfolk.