«8,5 millioner på statsbudsjettet er bare en brøkdel av det som trengs».
Det skriver seksjonsoverlege Sigrun Kjøtrød ved Fertilitetsseksjonen på St Olavs Hospital i Trondheim i et innspill til Helsedirektoratet om «utfordringer virksomhetene har med å implementere ny bioteknologilov».
Onsdag går høringsfristen ut om hvordan eggdonasjon bør tilbys i Norge. Eggdonasjon ble tillatt 1. januar i år etter at Stortinget vedtok liberaliseringer i bioteknologiloven i fjor.
Avisen Vårt Land skriver at Kjøtrud mener Norge er milevidt unna et tilbud til pasienter som trenger egg- eller sæddonasjon, som er likeverdig tilbudet andre infertile får fra det offentlige.
Til det er regjeringens bevilgning altfor liten, ifølge overlegen ved St. Olavs Hospital, som har Norges kanskje tyngste fagmiljø på feltet.
I dag kan andre infertile få hjelp til å få barn fram til de er 39-40 år. Helsevesenet bør gjøre det samme for kvinner og menn som trenger egg- eller sæddonasjon, mener hun, og skriver i høringen:
Ressursmessig; både med tanke på kvalifisert personell og arealmessig har vi per i dag ingen mulighet til å nå dette målet. Det føles ikke bra å fortsatt måtte diskriminere pasienter som trenger egg- eller sæddonasjon», fastslår hun. Mange av dem har ventet lenge.
Helsedirektoratet har beregnet at «assistert befruktning for enslige, kompensasjon til eggdonor og donorregister» vil koste i sum 8,2 millioner kroner i 2021, skriver Helse- og omsorgsdepartementet i sitt budsjettforslag.
I følge Vårt Land begrunner Sigrun Kjøtrød ved St. Olav at det trengs mer penger slik:
- «Oppbygging av et adekvat tilbud med både sædbank og eggbank krever lokaler som både i størrelse og utforming ivaretar anonymitet og sikkerhet for øvrig».
- «Donorvirksomheten er langt mer arbeidskrevende enn vanlig IVF». IVF vil si prøverørsbehandling.
Kjøtrud etterlyser informasjon fra Helsedirektoratet om hvordan de skal kompenseres, «slik at vi kan regne på hva som er mulig for oss».
