Kjære Erna Solberg! Det var med overraskelse jeg hørte at du kommer til å gå foran i Prideparaden i Stavanger lørdag 8. september, og at du skal holde hovedappellen. Du får sikkert mye takk og ros på arrangementet.
Men rundt om i Norge er vi mange som er skuffet over at du ved din deltakelse ukritisk støtter og legitimerer den radikale kjønnsideologien til arrangøren av Stavanger på skeivå: «FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold».
Det er flott at du ønsker å løfte fram positive verdier for enkeltpersoner og samfunn, men jeg lurer på om du overser at Pride-ideologien inneholder svært problematiske elementer som de fleste forbigår i taushet.
Slagordet «Frihet til å elske hvem man vil» er blitt sentralt i Foreningen FRIs retorikk. Hva vil det si å elske i Pride-sammenheng? Det kan selvsagt bety trofast og ansvarlig kjærlighet, men det kan i like høy grad forstås som frihet til å «elske med» hvem man vil, altså ha sex med hvem man vil.
FRIs Politiske plattform formulerer det slik: «FRI mener at alle former for seksuelle relasjoner eller handlinger som er basert på respekt, likeverd og samtykke er positivt.» Når de sier «alle former», så mener de alle former.
Et grunnleggende element i Foreningen FRIs budskap er frihet til å ha sex med hvem man vil (også tilfeldige og ukjente personer), med hvor mange man vil (gruppesex og polyamorøse forhold) og hvor man vil (for eksempel på en sexklubb).
Eksempler på dette finner man blant annet i boka «Sexguide for homser». Den ble utgitt for noen år siden, tilrettelagt for norske forhold av lederen i Foreningen FRI (dengang LLH), i samarbeid med Helseutvalget for homofile.
Budskapet er klart: Grenseløs sex i alle varianter er sunt og spennende. Er dette en type frihet du ønsker at norske ungdommer og voksne skal leve etter?
Et vanlig honnørord i dag er ‘mangfold’. I den radikale kjønnsideologien opererer man med flere dusin kjønnsuttrykk, kjønnsidentiteter, kjønn og seksuelle orienteringer.
Foreningen FRI presenterer 18 varianter på en info-plakat, men internasjonalt finnes det nå rundt 70 varianter. Alle omtales som sidestilte og likeverdige «normalvarianter» i forhold til den tradisjonelle forståelsen av mann og kvinne.
Mangfoldet i Foreningen FRI inkluderer også polygami og polyamorøse forhold. «Vår vedtatte politikk er at det verken er antall personer eller kjønn som skal avgjøre hva slags verdi samlivsformen har,» har lederen av FRI uttalt i media. Derfor støtter de organisasjonen PolyNorge i deres kamp for et mangfold i antall partnere.
Idealet om et ubegrenset seksuelt mangfold bygger på en ekstrem individualisme, der subjektive følelser og seksuell selvrealisering trumfer det meste. De negative og langsiktige konsekvensene for barn, familier og samfunn får minimal oppmerksomhet.
Også kjønnsmangfold er et honnørord i Foreningen FRI, slik det fulle navnet deres viser. «Det finnes et mangfold av kjønn,» fastslår deres Politiske plattform.
Med en kjønnsforståelse i fri flyt blir alle våre barn og barnebarn nå påtvunget et nytt livsprosjekt: Er jeg egentlig gutt eller jente, eller kanskje jeg er noe annet? Rammer og strukturer, forventninger og trygghet er på vei ut – helt fra barnehagen.
En radikal etisk relativisme er i stedet opphøyd til ideal. Det anses som fordømmende og intolerant å mene at noe er bedre, mer naturlig, mer barnevennlig og mer bærekraftig enn andre varianter. Forskjellen på norm og unntak er opphevet. Alt flyter.
Usikkerhet og eksperimentering, kjønnsforvirring og identitetsproblemer hos tusenvis av barn og unge vil etter all sannsynlighet bli resultatet av en kjønnsforståelse basert på subjektive følelser.
De siste års økning i psykiske problemer blant barn og unge vil med den radikale kjønnsideologien kunne nå nye høyder.
Store grupper i befolkningen mener at ekteskapet er en biologisk forankret skaperordning for mann og kvinne, og at mor-far-barn-relasjonen er unik og står i en særstilling. Denne relasjonen er samfunnets grunncelle. Verken mor eller far er overflødig.
Derfor er kjønnskvotering i familien til barns beste. Vi er enige med FNs Barnekonvensjon i at alle barn har rett til å «kjenne sine foreldre og få omsorg fra dem» (Art 7.1).
Når jeg ønsker å ta min overbevisning på alvor, betyr det selvsagt ikke at jeg forakter, fordømmer eller hater dem som er uenig med meg. Tvert imot ønsker jeg alle seksuelle minoriteter alt godt. At jeg ikke alltid lykkes i å formidle dette, beklager jeg sterkt.
Personlig skjelner jeg klart mellom ideologier og personer. Selv om vi ideologisk og etisk kan være dypt uenige, ønsker jeg å møte seksuelle minoriteter med respekt og vennlighet, raushet og empati. Det er et ideal som jeg oppfordrer alle mine meningsfeller til å følge.
Jeg håper at du vil forsvare folks rett til å være uenig i Foreningen FRIs radikale kjønnsideologi uten dermed å bli stemplet som intolerante, fordomsfulle og fordømmende. Dessverre er det jo slik at stadig flere mener at man må vaie med regnbueflagget for å bli regnet blant de snille og kjærlige, og at de som er skeptiske, er slemme og ukjærlige.
Som politiker og statsminister synes det selvmotsigende å løfte fram og hylle en bevegelse som har normoppløsning som et av sine mest sentrale kjennetegn, og samtidig forvente sterke og sunne familier.
Tror du vi får et bedre og mer stabilt samfunn, tryggere og mer varige relasjoner, og flere velfungerende og solide familier som et resultat av Foreningen FRIs ideologi?
Selv tror jeg at idealet om et grenseløst seksuelt mangfold heller vil føre til et samlivsanarki med store, negative konsekvenser for både individer og samfunn. Uansett: Lykke til i oppgaven med å være statsminister for hele befolkningen!
Øivind Benestad
