Det er til barnas beste, sa utvalget som skulle utarbeide forslag om ny barnelov og bestemte seg for å gjøre loven mest mulig kjønnsnøytral. Ifølge utvalget skal ordet «mor» erstattes med «den som føder barnet». Vi vet alle at det er galskap, men allikevel er det ingen reell offentlig debatt knyttet til de etiske og politiske konsekvensene av det som skjer.
Det er et dypt alvor i det som finner sted. Dette er ingen søndagsskole, men en del av en totalitær internasjonal bevegelse. I Australias delstat Victoria kan foreldre nå få 10 års fengsel om de ikke bekrefter barnas påstand om å være født i feil kropp. Her i Norge risikerer foreldre opp til ett års fengsel for samme «forbrytelse».
Det sies at den som slutter å tro på Gud, kan få seg til å tro på alt annet. Men i vårt tilfelle handler det ikke bare om mangel på gudstro, også mennesker som kaller seg kristne støtter utviklingen mot det kjønnsløse samfunnet. Selv KFUK-KFUM finner det vanskelig å koble seg til kjønnet, og skriver i en pressemelding at «organisasjonens nåværende navn ikke formidler deres åpenhet for kjønn og mangfold, og at mange av deres deltakere og samarbeidspartnere, samt omverdenen, finner navnet vanskelig å uttale og lite forståelig». Forslag til nytt og tolerant kjønnsnøytral navn mottas derfor med takk.
Politikere sier det er til det beste for barn og ungdommer at dagens lovverk benekter naturen. Ingen spør hva man da i neste omgang kan bli nødt til å akseptere. Det meste kan nemlig skje i en bevegelse som mener å være inkarnasjonen av den gode vilje. Da blir det vanskelig å se en grense for vanviddet. Vi vet ikke om de noen gang vil bli fornøyd. Politikere som definerer seg som ofre, som eksisterer som politisk bevegelse i kraft av å være eller representerer ofre, vil alltid søke nye konflikter, nye motstandere.
De konservative kristne er radikaliserte, hevdet en lokal Sp-politiker på Jæren, og ville ta fra dem støtte til ungdomsarbeidet. Han sa han bare ville det beste, få dem inn på den rette vei. Han forstod ikke at han hadde beveget seg inn på troens område. Det er ikke mange politikere som innser det. Uten blygsel irettesetter de både prest og menighet.
Hva vi ser, er politikere som oppfatter seg selv som den inkarnerte godhet, og da er man ikke særlig mottakelig for kritikk. Godheten tar jo aldri feil. Utfordringen er at denne opphøyde selvgodheten også får konsekvenser for hvordan man møter sine motstandere. For når de selv representerer det gode, må nødvendigvis motstanderen representere det onde, og da blir den demokratiske og opplyste debatt overflødig – ja, ikke bare overflødig, men også farlig. En debatt vil nemlig innebære en legitimering av motstanderens standpunkt.
Avhumaniseringen er påfallende, i vårt tilfelle har godheten nådd et nivå som gjør at bare det å peke på naturen blir uttrykk for hat og intoleranse.
Slike politiske bevegelser blir imidlertid bare en utfordring for demokratiet dersom de opplever seg som representanter for historien og dens utvikling. Og hvor ofte har vi ikke hørt argumenter som at «vi er modne for dette nå», eller «vi lever da i 2020». Hver eneste liberalisering av bioteknologiloven følges av nettopp slike argumenter. Vi spiller på lag med historien, og bare det at vi vedtar endringene, blir i seg selv et argument for at endringene er etisk korrekte. De gode kan jo aldri ta feil. Loven om juridisk kjønn bygger på grunnleggende menneskerettigheter, hevdet helse- og omsorgsminister Bent Høie da den ble vedtatt. Hvem kan være imot slike endringer og fortsatt mene at de er gode?
Et politisk regime som krever at barn skal fornekte naturen og avviser mor som mor, har satt seg selv inn i Guds sted og vil skape verden i sitt eget bilde. Det er grunn til å advare mot følgene av et slikt menneskelig overmot.
Det var ikke mange som forutså at det å feire morsdag skulle bli uttrykk for hat og intoleranse da den skeive revolusjonen veltet inn over oss.
Selv foretrekker jeg en Gud som skapte meg i hans bilde.
God morsdag!
Først publisert på Document søndag 14. februar
