Høring om forbud mot konverteringsterapi

Det er også  flere som med rette lurer på hvordan det blir mulig for helsevesenet å behandle ungdommer hormonelt når konverteringsterapi blir forbudt. Vel, avsnittet nedenfor vise at paradoksene i dette spørsmålet når høyder som vi knapt har sett før. Men det handler altså om en dyp tro på at menneskets kjønnsidentitet ligger begravet dypt der nede en plass, og som kan oppdages når som helst. Det bryter med premisset om flytende kjønnsidentitet, men det synes ikke å bety noe. Men det er altså ikke behandling av en syk person å sette i verk medisinsk behandling for kjønnsdysfori, for personen er i dette tilfelle ikke syk etter departementets oppfatning, men de som ønsker at barn og unge skal bli fortrolige med sitt biologiske kjønn, de stemples nå som farlige ettersom de forholder seg til den unge som syk:

Nedenfor ser vi hvordan departementet snur alt på hodet. Barn som sårbare mennesker skal nå beskyttes mot dem som vil forhindre at de blir ødelagt for livet av irreversibel behandling. Det er kjønnkorrigerende behandling som oppfattes som redningen og det å lede barn, få dem til å tro at de er født i feil kropp, er ikke konverteringsterapi:

Etter departementets vurdering er det særlig viktig å beskytte barn mot den type

påvirkning som konverteringsterapi innebærer. Unge som bryter med samfunnets normer

for kjønn og seksualitet kan være mer sårbare for psykiske helseplager enn andre.87

Barn er en sammensatt gruppe, men overordnet viser forskning at barn har ikke de samme

forutsetninger for å treffe overveide beslutninger som voksne. Et barn vil ikke på samme

måte som en voksen ha forutsetninger til å forstå og reflektere over informasjon som gis,

stå imot press eller sette seg inn i hvilke konsekvenser konverteringsterapi kan ha.

Forskning viser at barns grunnleggende kognitive funksjoner som er grunnlag for

komplekse tankeprosesser på høyt nivå vanligvis når et voksennivå i ungdomstiden,

nærmere bestemt ved ca. 16-årsalder. Før dette vil barnet altså ikke ha utviklet evnen til å

tenke logisk på samme måte som en voksen. Evnen til selvkontroll og til å vurdere

konsekvenser av handlinger utvikles for de fleste i alderen 13 til 16 år. Barns evne til

selvbeherskelse i følelsesmessige situasjoner (psykososial modenhet) når som regel

voksennivå først i 20-årene.88 Barn har med andre ord begrenset kompetanse til å samtykke

selv på grunn av alder, og det er derfor nødvendig å gi barn et særskilt vern mot å bli utsatt for

konverteringsterapi.

Departementets utgangspunkt er at et barns samtykke til å gjennomgå konverteringsterapi

ikke bør frita den som utfører konverteringsterapien for straff og at forbudet mot å utføre

konverteringsterapi på barn bør være absolutt. Dette innebærer at forbudet ikke bør

avgrenses til konverteringsterapi som begås uten samtykke eller under andre

omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig, slik departementet foreslår når det gjelder

konverteringsterapi overfor voksne. Utgangspunktet er at det å utføre konverteringsterapi

overfor barn alltid vil være utilbørlig. Hensynet til presisjon og forutberegnelighet talerfor at dette fremgår uttrykkelig av lovteksten”

Etter Lovavdelingens syn taler hensynet til barnets beste for at et absolutt forbud mot
konverteringsterapi overfor barn ikke er et uforholdsmessig inngrep i barns rett til respekt
for sitt privatliv, rett til religionsfrihet og rett til ytringsfrihet. Lovavdelingen har
imidlertid vært noe i tvil når det gjelder anvendelse av forbudet overfor barn som nærmer
seg myndighetsalder. Forbudet vil overfor disse ungdommene kunne utgjøre et klarere
inngrep i rettighetene, herunder ungdommenes autonomi på disse områdene,