Lederen i Åpen folkekirke mener Den norske kirke bør følge etter Church of England.
Avisen Dagen skriver at de anglikanske biskopene i desember 2018 vedtok en «pastoral veileder» som prester kan bruke i møte med transpersoner som har skiftet kjønn.
Når kjønnsskifte skal markeres i kirken, blir det anbefalt å ta utgangspunkt i seremonien som allerede finnes for mennesker som ønsker å bekrefte troen de ble døpt til. Elementer som vann og olje kan bli brukt under en slik gudstjeneste. Det blir understreket at transpersoner bør bli offentlig tiltalt med navnet de selv har valgt. De kan også få en gave, for eksempel en bibel med det nye navnet inngravert, eller en attest.
Den kommer som følge av at et stort flertall i generalsynoden, det øverste styrende organet i Church of England, i fjor vedtok en uttalelse som uttrykte at transpersoner må bli hilst velkommen og bekreftet i kirken.Biskopen av Blackburn, Julian Henderson, sier ifølge Church of Englands nettsider:
Denne nye veilederen gir en mulighet, rotfestet i Skriften, til å la transpersoner som har «kommet til Kristus som veien, sannheten og livet» til å markere sin overgang i nærværet av sin kirkelige familie som er Kristi legeme.
Men veilederen møter i følge Dagen også motstand. Susie Leafe i den evangelikale gruppen GAFCON til Premier Christian Media sier:
Det vi står overfor her, er at dåpsliturgi har fått et nytt formål. Det er en stor avgjørelse som bispemøtet har gjort uten å konsultere synoden, og det lover ikke godt for framtiden.
Andrea Williams, som er lekmedlem i generalsynoden og leder for den kristne kampanjeorganisasjonen Christian Concern, mener veilederen setter en ødeleggende kurs mot «direkte fornektelse av Gud og hans ord»
Det er ingen grunn for at kristne skal ofre sannheten i et misforstått forsøk på å være kjærlige. Det er ikke kjærlig å villede mennesker – og samfunnet rundt – inn i løgnene og mytene i transkjønnsdeologien.
Gard Sandaker-Nielsen, som er leder for både Åpen folkekirke og Oslo bispedømmeråd, synes Church of England «fortjener stor anerkjennelse for å ha gjort denne jobben».
Når et menneske går gjennom en så grunnleggende prosess som å få bekreftet kjønnsidentiteten sin og skifte navn, for å bli den man egentlig føler seg som, er det fantastisk at kirken kan ta imot personen på denne måten. Det er vakkert at den pastorale veiledningen oppfordrer prestene til å være «kreative og fintfølende».
