I juni kom regjeringens lovforslag til regulering av konverteringsterapi. Forslaget har frist for skriftlig høringssvar 15. oktober.
I forrige uke holdt kultur- og likestillingsminister Abid Raja (V) en muntlig høring.
Pastor Jan Helge Hindenes i Bergen Baptistkirke mener noen av formuleringene i forslaget er for uklar og sier til Dagen at hanfrykter for konsekvensene.
I lovforslaget fra regjeringen defineres konverteringsterapi som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet».
– Hva er behandlingslignende handlinger? En slik uklar definering vil i alle fall for mange skape en stor usikkerhet om man kommer i et slikt grenseland, sier Hindenes til Dagen.
Her må regjeringen være tydelig slik at vi vet hva vi har å forholde oss til, sier han og legger til at sivil ulydighet kan være aktuelt dersom loven strammer inn for mye.
Han forklarer overfor Dagen at sjelesorg ofte vil innebære samtaler og veiledning over tid, og det derfor kan få et «behandlingslignende» uttrykk, og kommenterer det slik:
– I ytterste konsekvens er jeg villig til å ta imot både bøter og bli innesperret dersom en pastor skal bli hindret i å gjøre sjelesorg på dette området. Jeg må følge min samvittighet overfor Guds ord.
Han frykter også at lovforslaget vil skape usikkerhet i trosopplæringen for barn og unge.
– Vi skal drive disippelgjøring og lære de unge å holde alt det vi har blitt befalt, og det pågår over mange år. Det skal ikke være slik at søndagsskolelære skal gå med frykt i magen for hva de kan si.
Han påpeker at han uttaler seg på egne vegne. Kirkesamfunnet han tilhører har foreløpig ikke tatt stilling til spørsmålet.
Han avviser likevel ikke at konverteringsterapi kan være et problem. Han tror det finnes grupper der man finner usunn påtvingelse. Derfor mener han her at man må være tydelig. Han er imot all tvang og har ingen tro på å påtvinge våre meninger på andre, men at vi må være tydelig på hva vi står på.
Håvard Berger, pastor i Kristkirken i Bergen, frykter at lovforslaget kan sette begrensninger for samtaler og sjelesorg.
– Idet man begynner å lovregulere samtale og veiledning beveger man seg på et vanskelig felt. Det kan frata unge mennesker verdifulle samtaler, sier Berger til Dagen.
Berger, som tidligere har vært ungdomsleder, forteller at samtaler med tenåringer ofte dreier seg om seksualitet og relasjoner.
– En del ungdommer opplever at det ikke er så lett å snakke om disse tingene hjemme. Da har det stor verdi å kunne få snakke med andre voksne man har tillit til.
Berger forteller at han ved noen få tilfeller har opplevd at den som tar kontakt også ønsker å bli bedt for.
– En person som ønsker en annens forbønn må kunne få spørre om dette uten å frykte for at han med en slik forespørsel setter sin samtalepartner opp mot loven.
– Må være utrolig varsomme
Stavanger bispedømmeråd er blant dem som så langt har sendt inn skriftlig høringssvar. De stiller seg i stor grad bak regjeringens forslag.
Leder i Stavanger bispedømmeråd, Liv Heidrun Skaar Heskestad, mener at lovforslaget beskytter kirkelig sjelesorg og veiledning.
– I høringen legges det vekt på at samtaler og sjelesorg skal beskyttes og at det skal foregå i trygge rom uten at det stilles spørsmål ved, sier Heskestad til Dagen.
Hun er opptatt av at ungdom ikke skal oppleve noen former for press i møte med kirken.
– Vi må være utrolig varsom og kan ikke øve påvirkning som oppleves som et press for den unge. Vi trenger å ha respekt for unges bekymring uansett hva den gjelder.
Mener grensene er uklare
På spørsmål fra Dagen om det bør være rom for å forkynne til unge fra et konservativt standpunkt i homofilispørsmålet, også med den nye loven, svarer hun:
– Vi har to syn i kirken, og da må det være lov å si hva en tror at Bibelen sier om det. Jeg kan ikke se at dette er noe forbud mot å forkynne i en religiøs kontekst. Den friheten mener jeg er ivaretatt.
Hun er likevel enig med Hindenes i at lovteksten er uklar om hva som regnes som konverteringsterapi.
– Derfor må vi kunne være trygge på at en ungdom som kommer med sin usikkerhet og ønsker veiledning, møtes av sjelesørgere med klokskap til å skille mellom sjelesorg og press.
