Det er ikke tilstrekkelig definert hva konverteringsterapi faktisk er. Det er heller ikke fremlagt dokumentasjon på et samfunnsproblem som må reguleres utover det vern enhver borger har i eksisterende lovgivning, som straffeloven, likestillings- og diskrimineringsloven, trossamfunnsloven og all eksisterende helselovgivning, herunder for alternativ behandling.
Dette oppsummerer Verdialliansen i høringsuttalelsen til den avgåtte regjeringens forslag til regulering av «konverteringsterapi». Verdialliansen skriver bl.a.:
Det er ikke forstått av myndighetene og politisk miljø hvilken dyp skepsis som er etablert for at en rekke reformer de senere årene, herunder regulering av «konverteringsterapi», har som reelt formål å regulere kristen forståelse av kjønn, seksualitet, språk og identitet.
Dersom denne uroen legges til side, kan det avklares at ingen kristne menigheter, organisasjoner eller trossamfunn har ønske om å gjøre livet vanskelig for andre, eller å plage andre med bestemte verdier eller trosoppfatninger de selv ikke ønsker å bli pådyttet.
Dette kan utledes videre til at det finnes en kristen livsforståelse, kultur og borgere i Norge og den vestlige kulturkretsen, som oppfatter at den virkelige «konverteringsterapien» er storsamfunnets systematiske tiltak og regulering basert på stereotypiske forestillinger av hva det kristne livet innebærer, og ønske om å regulere og endre den kristne livsoppfatningen og identiteten.
Det er antakelig gjennomgående ønske, vilje og aksept i kristen sammenheng til aksept, fellesskap og dialog med det som er annerledes enn eget verdigrunnlag, tro og identitet.
Ideen om at det som er annerledes skal gis mandat til å definere lovgivning og samfunnsnormer er et helt annet prosjekt, som vil møte kritisk refleksjon, motstand og i ytterste konsekvens sivil ulydighet.
