Senterpartiets Kjersti Toppe er barne- og familieminister i regjeringen Støre. I 2020 var hun kritisk til en liberalisering med tanke på behandling av unge med kjønnsdysfori. Det blir spennende å se hvordan hun forholder seg til Arbeiderpartiets Hadia Tajik, Anette Trettebergstuen og Ingvild Kjerkol, de stod alle bak et svært radikalt representantsforslag i 2019.
Det var avisen Norge idag som rapporterte Toppes syn i 2020:
KJØNNSPOLITIKK: – Kirurgi og hormonbehandling av personer som opplever kjønnsinkongruens, er svært inngripende og til dels irreversible behandlinger som er forbundet med risiko for alvorlige komplikasjoner og bivirkninger, påpeker Kjersti Toppe (Sp).
Hun er alene i helsekomiteen om å hevde at det ikke bør være et mål i seg selv å senke terskelen til slik behandling.
Neste uke behandler Stortinget et forslag fra SV om å «sikre alternative behandlingstilbud for transpersoner». Tiltakene som foreslås er blant annet at monopolet til Rikshospitalet skal oppheves for at flere institusjoner i landet skal kunne tilby hormonbehandling og brystkirurgi, at man skal vurdere et nordisk samarbeid om kirurgi på kjønnsorganer, og at ventetiden på «kjønnsbekreftende behandling» skal reduseres.
Mangedobling av kjønnsdysfori
Bakgrunnen er at det siden 2011 har vært en voldsom økning i antall personer som opplever kjønnsdysfori. I 2012 ble det henvist 33 personer til Nasjonal behandlingstjeneste for Transseksualisme (NBTS) ved Rikshospitalet. I 2018 ble det henvist 206 personer til denne tjenesten. Av de som ble henvist i 2018, ble 154 født som jenter. Av disse igjen var mer enn halvparten i alderen 15–17 år. Mange velger å henvende seg til blant annet fastleger og sexologer for å påbegynne behandling med pubertetsblokkerende hormoner, for senere å oppsøke den nasjonale behandlingstjenesten.
Avslår forslaget, men deler formålet
11. februar avga helsekomiteen på Stortinget innstilling til forslaget. Av innstillingen går det frem at forslaget vil bli avvist. Det er Høyre, FrP og KrF som danner flertall for dette. Begrunnelsen for å avvise forslaget, er at regjeringen allerede har som mål å «få raskest mulig på plass et helhetlig behandlingstilbud som ivaretar alle behov for helsehjelp hos personer med kjønnsidentitetsutfordringer». I innstillingen viser de tre partiene til at departementet i 2017 igangsatte et arbeid med å lage nasjonale faglige retningslinjer for behandling av kjønnsinkongruens. Retningslinjene skal etter planen være ferdig i løpet av dette året.
De tre partiene viser til brev fra helseminister Bent Høie (H) der han kommenterer SV-forslaget. I brevet erklærer han at han deler SV-forslagets formål.
«̧Jeg er enig med forslagstillerne i at det er viktig å få etablert et behandlingstilbud også andre steder enn ved NBTS, både av hensyn til pasientene og for å sikre at ressursene ved NBTS går til de som trenger den mest avanserte behandlingen», skriver Høie, og konstaterer:
«Arbeidet som nå pågår i Helsedirektoratet og i regionale helseforetak, initiert av departementet, har samme formål som det representantene foreslår: å etablere et differensiert tjenestetilbud som dekker hele spekteret av individuelle behandlingsbehov knyttet til kjønnsinkongruens.»
– Ikke et mål å senke terskelen
I merknadene til innstillingen er det kun Senterpartiets komitémedlem, Kjersti Toppe, som uttrykker bekymring over utviklingen mot å oppheve behandlingsmonopolet. Hun viser til at «kirurgi og hormonbehandling av personer som opplever kjønnsinkongruens, er svært inngripende og til dels irreversible behandlinger som er forbundet med risiko for alvorlige komplikasjoner og bivirkninger». Av den grunn mener Toppe at det er «desto viktigere at behandlingen er faglig fundert, og at det finnes vitenskapelig evidens for at behandlingen er hensiktsmessig for den aktuelle pasientgruppen». Etter hennes syn bør det «ikke være et mål i seg selv å senke terskelen for når slik behandling skal tilbys – særlig når det i så stor grad er barn og ungdom som i økende grad ønsker slik behandling».
