På onsdag fant det sted en historisk rettssak i Bergen tingrett. Det handlet om vernet transpersoner skal ha etter straffelovens §185, hvilke ytringer som skal aksepteres eller ikke.
Utgangspunktet for straffesaken skjedde en onsdag i vår. Da deltok en transkvinne i en diskusjon på Facebook-profilen til en venn. Temaet var byrådet i Oslo.
Ifølge Bergens Tidende ble transkvinnen født i en mannlig kropp, men identifiserer seg i dag som en kvinne, og har byttet juridisk kjønn.
Under diskusjonen oppstod det en krangel mellom fornærmede og tiltalte, og den tiltalte skrev da:
«Tror du virkelig at ett menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier? Perverse mannegris som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft».
BT kan opplyse om at Uttrykket «permalaiver» viser til laiving, en form for rollespill. Perma er en forkortelse av permanent.
Kvinnen sa at mannens kommentarer såret henne dypt, og at hun nå vegrer seg for å delta i den offentlige debatten på sosiale medier.
Ifølge BT håper hun at rettssystemet viser at dette ikke er greit, at vi som samfunn sier klart fra at sånn oppførsel vil vi ikke ha.
Politiadvokat Camilla Moe sier at bestemmelsen (§185) rammer ytringer som er truende, forhånende eller hatefulle. Terskelen er høy fordi bestemmelsen går inn i ytringsfriheten. I denne saken hadde det dermed ikke vært nok om mannen kun benektet fornærmedes kjønnsidentitet.
«Det er helheten som gjør at terskelen er overskredet, inkludert den sjikanerende hensikten.»
Hun sier rettssaken kan teste ny lov som verner transpersoner mot hatytringer.
BT skriver at forvarets hovedspørsmål vil være om kommentarene utgjør en grov nedvurdering av fornærmedes menneskeverd, noe de ifølge forsvaret ikke gjør.
At BT selv krenker transkvinnen ved å hevde at hun «definerer» seg som en kvinne, viser hvilket minelandskap vi befinner oss i. Transkvinnen definerer seg nemlig ikke som en kvinne, hun er etter lovens forstand fullt og helt en kvinne.