Therese Egebakken trekker seg fra ulike arbeidsutvalg i Den norske kirke, og her er hennes forklaring på hvorfor. Hun la forklaringen ut på sin Fb-side, og etter Egebakkens tillatelse, gjengir vi den her:
Jeg har besluttet å fratre mine verv i kirkens arbeidsutvalg (AU) og arbeidsgiverutvalg (AGU) med umiddelbar virkning.
Derfor trekker jeg meg fra Kirkerådets arbeidsutvalg og arbeidsgiverutvalg:Den norske kirke (DNK) nasjonalt gjør en rekke vedtak som ikke reflekterer eller respekterer det teologiske mangfoldet i kirken. Det erfares også en manglende vilje og interesse i kirkens nasjonale utvalg til å ta hensyn til kirkens konservative medlemmer. Kirken beveger seg tydelig i feil retning og tenker lite på de som opplever seg teologisk konservative. Reelt sett er det liten eller ingen mulighet fra nasjonale utvalg til å verne om og styrke rommet for klassisk teologi om samliv og kjønn i kirken.For eksempel har flertallet i DNK nasjonalt den siste tid vedtatt– at alle kirkens ansatte skal på obligatorisk(!) LHBT-kurs– med liten tekst i LIM-handlingsplanen vedtatt at DNK markerer Pride– forlenget LHBT-utvalgets mandat i flere år selv om utvalgets arbeid nærmer seg mål– at midler skal brukes i anledning Skeivt kulturår 2022 for å markere detteFor å være helt ærlig, så ser vi nå en kirke hvor Åpen folkekirke ironisk nok lukker og begrenser den til kun å være åpen for liberale likesinnede.Jeg har spurt helt sentrale personer i ledelsen til Den norske kirke for eksempel om de tenker at det finnes flere enn to kjønn og videre eventuelt om det betyr at kirken mener at det finnes flere enn to kjønn; svaret er hver gang bortforklaringer dessverre. Det er i seg selv bekymringsverdig at sentrale personer i trossamfunnets ledelse ikke kan svare på et så enkelt spørsmål.Potensielt innebærer et medlemskap i de nasjonale utvalgene relativt stor innflytelse og påvirkning på kirkens retning og saker, dette er dessverre likevel ikke min erfaring som medlem av disse utvalgene. På grunn av en ikke reell påvirkningsmulighet som medlem av disse utvalgene, så konkluderer jeg herved med å trekke meg.Jeg kan selvsagt beklage at jeg trekker meg til alle dere som nå kjenner på skuffelse. Når man erfarer at man bare blir en observatør til beslutninger andre tar og et konservativt alibi i et system som egentlig er mer ensrettet enn demokratisk, må man imidlertid tenke seg om og spørre om ikke denne situasjonen bør synliggjøres noe mer. Jeg vil også understreke at jeg vil fortsette å være en tydelig stemme i kirkepolitikken gjennom saksbehandling i de ulike råd jeg fremdeles sitter i, og gjennom å delta i debatten på aktuelle relevante saker som kommer.
Alt håp er ikke ute for å gjøre Dnk mindre ensrettet og smal. Ved neste kirkevalg må vi sammen arbeide for at også klassisk teologi skal kunne ivaretas innen vår folkekirkelige ramme. Vi har for tiden gått oss inn i en blindgate der ledelsen ikke er representativ, og der for mange alminnelige kirkegjengeres syn forsvinner når beslutninger tas. Dette kan vi snu ved neste kirkevalg, og det vil jeg være med å jobbe for.
