Torsdag konkluderte styret til Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) med at NLA ikke oppfyller enkelte at kravene som stilles for å ha akkreditering som høyskole. Det betyr at NLA må rette opp i flere feil for å beholde sin høyskolestatus. Det skriver Vårt Land.
Samtidig konkluderte styret med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet.
– Jeg synes det er synd at det ikke stilles krav til full akademisk frihet, sier Line Alice Ytrehus etter at Nokuts konklusjon ble kjent.
Ytrehus er professor i Interkulturelle studier ved NLA høgskolen og hovedtillitsvalgt i Forskerforbundets lokallag ved høyskolen. Hun mener at Nokut burde lagt vekt på det etiske, i tillegg til det juridiske, i vurderingen av den akademiske friheten.
Vi har forsøkt å forholde oss til det mandatet vi har som tilsynsorgan, svarer administrerende direktør i Nokut, Kristin Vinje.
Nokut-direktøren sier det er mange andre aspekt man kan vurdere, men at det styret i Nokut har vurdert er hvorvidt de kan finne brudd på universitets- og høyskoleloven i den dokumentasjonen som foreligger.
– I tillegg har vi påpekt at den sakkyndige komitéen peker på mange elementer om hvordan NLA Høgskolen kan bli tydeligere på akademisk frihet, og at vi mener det er viktig at høgskolen vurderer disse.
På spørsmål fra Vårt Land om hvorfor Nokut gikk imot innstillingen til komiteen på punktet om akademisk frihet, svarer hun:
– Vi har foretatt en egen fortolkning av all informasjon i denne saken. Vi kan ikke se ut ifra den foreliggende dokumentasjonen at man kan påvise brudd på universitets- og høyskoleloven.
Hun sier dette til at de landet på ulike konklusjoner:
– Det er ikke så uvanlig når det handler om å tolke lover. Vi er rett og slett uenige med komiteen på det ene punktet, og vi har hatt litt ulik tilnærming til noen av paragrafene.
Rektor ved NLA Høgskolen Sigbjørn Sødal mener Nokuts vedtak er en viktig avklaring – ikke bare for NLA Høgskolen, men også for andre, kristne høyskoler.
I en pressemelding fra NLA Høgskolen sier Sødal at «styrking av forskningen og den vitenskapelige kompetansen er hovedsatsingsområder i NLAs strategi. Her betrakter vi påleggene som en stimulans til videre arbeid».
– Vi kommer uansett til å arbeide videre med spørsmål knyttet til akademisk frihet, som jo også er et høyaktuelt tema i resten av universitets- og høyskolesektoren, sier Sødal, på NLA sine nettsider. Sødal hadde ikke anledning til å gi utfyllende kommentar da Vårt Land kontaktet ham torsdag.
Tidligere i år kom også Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (Nesh) med en uttalelse der de mener at NLA i praksis begrenset de ansatte sin individuelle akademiske frihet.
Leder i Nesh, Elisabeth Staksrud, sier at Nokuts nye vedtak ikke forandrer Nesh sitt syn på saken, og sier til Vårt Land:
– Nokut har gjort en juridisk vurdering, vi forholder oss til forskningsetikken. Og der står det fast at livssynsbaserte verdigrunnlag ikke kan overstyre grunnleggende vitenskapelige normer og verdier.
Staksrud sier de fleste universitet og høyskoler har verdigrunnlag, men at man ikke kan la dette påvirke de forskningsetiske prinsippene.