– Jeg håper at andre menigheter følger vårt eksempel og søker om å bli registrert som trygge kirker.
Det skriver Roger Rasmussen, nestleder i Egersund menighetsråd, i et leserinnlegg. Det ble først publisert i Dalane Tidende.
Menighetsrådet som er tilknyttet Egersund menighet i Den norske kirke (DNK) i Rogaland, vedtok like før jul å søke om å bli registrert som «trygg kirke» hos Skeivt Kristent Nettverk (SKN).
For å bli oppført på listen må menighetene blant annet bekrefte at LHBT+ personer kan inneha alle frivillige tjenester i menigheten, samt at det er sannsynlig at LHBT+ personer vil bli akseptert og tatt godt imot av både ledelse og menigheten for øvrig. LHBT+ er en samlebetegnelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.
Listen som ble etablert i fjor, inkluderer foreløpig åtte frikirkelige menigheter og forbund, samt tretten menigheter fra DNK, men SKN understreker at den ikke er komplett.
Blant kirkeledere i Den norske kirke er meningene delte om hvorvidt de bør søke status som «trygg kirke» hos SKN.
Svaret er opplagt ja, svarer Oslo-biskop Kari Veiteberg på spørsmål fra Vårt Land om hun vil anbefale menigheter om å komme på listen.
Hun utdyper overfor Vårt Land:
– Det har skjedd en god utvikling i DNK de siste årene der mange LHBT+ folk nå opplever det trygt både å være ansatt, frivillig og en del av menigheten. Dette er en utvikling i god evangelisk ånd og mitt håp er at dette gjøres synlig for eksempel ved å ha en regnbuelogo i våpenhuset.
Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, er på sin side skeptisk til nettverkets listeføring, og sier at han ikke vil anbefale menigheter i DNK å søke status som «trygg kirke».
– En slik liste sår tvil om at alle menigheter vil vise en inkluderende holdning overfor alle mennesker uansett seksuell legning eller kjønnsuttrykk. Så vet jeg at mange dessverre har erfart at slik er det ikke nødvendigvis. Jeg forstår derfor intensjonen bak dette initiativet, men synes ikke ordet «trygg» gir et riktig signal om hva som er saken her.
– Vårt Land spør hva han mener er saken her:
– Saken i denne sammenhengen handler vel om åpenhet og inkludering mer enn om akkurat trygghet. Behovet for trygghet signaliserer at noens liv og helse er i fare. Selv om jeg vet at dette kan ha blitt opplevd slik av noen, vil ordet trygg i denne sammenhengen gi et bilde av den alminnelige kirkevirkeligheten i dag som jeg – med min begrensede erfaring – i hvert fall vil håpe er i overkant dramatisk.
Nordhaug er dessuten redd for at listeføring av menigheter vil bidra til «en ytterligere fokusering på uenighet i kirken som vil virke polariserende».
– Kanskje kan også noen aksjonsgrupper lage lister over menigheters holdning til andre kontroversielle spørsmål enn kjønn og samliv, for eksempel flyktning- og asylpolitikken eller oljeindustrien.
Biskopen tror ingen vil at menighetene skal utvikles i retning av «meningsbaserte ekkokamre».
– Menighetene i vår kirke er i prinsippet med få unntak forstått som et fellesskap rundt Kristus der geografien legges til grunn. Det er et sunt prinsipp. Ethvert menneske er mer enn sin seksuelle orientering, og enhver menighet mer enn de synspunkter som et menighetsråd har i samlivsspørsmål. En slik liste kan fungere innsnevrende både i vår forståelse av det å være et kristent menneske og det å være menighet.
Kristine Sandmæl, leder av Kirkerådets LHBT-utvalg, synes ikke betegnelsen «trygge kirker» er problematisk, og påpeker overfor Vårt Land at Den norske kirke har et kirkemøtevedtak med en liknende ordlyd, nemlig «trygge rom». Det omhandler blant annet inkludering av personer med LHBT-identitet.
– I tillegg har vi akkurat avsluttet et pilotprosjekt med ansatte i menigheter i to bispedømmer, Oslo og Sør-Hålogaland, som nettopp skal bidra til å øke tryggheten og øke kompetansen på å møte mennesker med LHBT-identitet, sier Sandmæl, som i 2016 ble landets første åpent lesbiske prost, en stilling hun fortsatt har i Lofoten.
På spørsmål fra Vårt Land om det nødvendig med en liste over «trygge kirker» i Den norske kirke, svarer hun:
– Det er ikke opp til meg å vurdere. Jeg er trygg i den menigheten jeg tilhører og hvis SKNs medlemmer har ytret ønske om en slik liste, så gjør de jo sikkert det på vegne av sine medlemmer. Men min oppfatning er at DNKs menigheter ønsker å være et inkluderende fellesskap.
Sandmæl mener samtidig at det er noen minus ved listen.
– Det kan fort bli litt tilfeldig hvem som blir oppført, da SKN trolig ikke har et stort nedslagsfelt i DNK. I menigheter kan også spørsmålet om listeføring skape unødige konflikter blant medlemmer som ønsker merkelappen «trygg kirke» og de som ikke ønsker det.