2022 kan bli året «hen» kommer inn i ordboka. Men mange foretrekker allerede et nytt pronomen: De eller dem. Det får Documents Erling Marthinsen til å reagere, og han skriver:
Ravn (19) er frontfiguren som NRK velger i dette sinnssyke skuespillet.
Hvorfor er det så viktig hva vi omtaler hverandre som?
Ifølge organisasjonen Fri er det avgjørende for selvfølelsen til mange.
For Ravn i Bodø var det nettopp det som skulle til for å forstå seg selv.
Så er det noe om rosa og blått, noe smertefullt. Det er jo skuffende å våkne opp som nyfødt i et rosa teppe, hvis du egentlig ønsker deg innovertiss? Eller hva mener Ravn egentlig?
– Noen dager ønsker jeg meg skjeggvekst, andre er yndlingsfargen min rosa, sier Ravn.
– Jeg er samme person, men føler meg forskjellig.
Jeg føler meg også forskjellig fra dag til dag. Noen dager er jeg ubrukelig, andre dager er jeg produktiv og velfungerende. Noen få dager føler jeg meg fantastisk, helt til kona får meg ned på jorda.
Arrogansen er utålelig: Tror disse woke-folkene at bare fordi du er hetero og hvit, så er livet enkelt? Ravn har tydeligvis aldri fått barn eller mistet jobben? Aldri vært fattig, uten penger til mat? Først må hen/hun/dem/de få seg en jobb.
Hvem gidder å ansette slike folk? Som skaper et miljø på arbeidsplassen hvor folk er redde for å si noe feil? På grunn av en ung person som ikke aner hvilket kjønn som er passende?
Ravn er ikke-binær. Det vil si en person som ikke er gutt eller jente.
Gratulerer. Sjekk underlivet. Så kan du føle hva du vil, for min del.
Pandemien var en velsignelse for Ravn, som fikk «tid til å tenke».
På engelsk har ikke-binære lenge brukt pronomen som «they» og «them». Direkte oversatt til norsk blir det de eller dem, tilsvarende hun eller henne i hunnkjønnspronomen.
Ravn er ikke målet mitt for denne artikkelen. Ravn er en forvirret ung (person) som er preget av tidsånden.
Denne personen vil ikke bruke det ikke-eksisterende ordet hen, for (?) ønsker at folk skal se ham slik (?) er, ikke som et kjønn.
NRK går hele veien, og selv om de kunne skrevet «Ravn møtte også støtte», så velger de å omfavne den radikale, ødeleggende kjønnsagendaen.
Det var ikke bare lett for Ravn å bytte pronomen. Blant annet i egen familie møtte de motgang. Det var ikke alle som syntes det var lett å venne seg til å bruke de og dem.
Men Ravn vet det er mange som har møtt mer motgang.
Og de møtte også støtte. Både blant venner og på skolen.
Uthevelsene er mine, for øvrig.
Ravn føler at det varmer når lærere spør ham hvilket pronomen han ønsker å bli referert til.
Vel, jeg er mer opptatt av adjektiver. Jeg synes pronomen diskriminerer adjektiver på det groveste.
Mine adjektiver, som må brukes hver gang jeg omtales, er kul, smart, vakker, sexy og alt annet positivt. De som nekter, er pronomen-fascister. Og jeg vil bli krenket!
Ravn, jeg har ingen problemer med deg. Jeg ønsker deg alt godt i livet, og håper du finner ut av forvirringen din.
Men at NRK bare svelger dette rått? 6,4 milliarder ut av vinduet.
Heldigvis finnes det rådgivere i kjønnsmangfold. Christine Marie Jentoft forteller at ulike pronomener blir brukt særlig blant ikke-binære personer.
– Jeg møter flere innenfor LHBT-miljøene og opplever at mange bruker flere pronomener nå enn før.
Det er ikke vanskelig, det krever bare litt trening.
– Jeg har vært lenger i dette gamet enn mange andre. Helt fra da vi brukte «hin» før «hen» ble etablert. Nå er det helt naturlig for meg å bruke de/dem som pronomen hvis folk ønsker det.
Man snakker om at folk begår selvmord fordi de ikke blir tiltalt med riktig pronomen. Seriøst: Kall meg hun syv dager i uken hvis dere vil, det fører ikke til at jeg hopper fra en bro.
Er ikke dette et slags bevis for at for mange, men ikke alle, er trans en form for psykisk lidelse, slik hele verden definerte det for noen få år siden?
Jeg må understreke: Det er enkelte mennesker som faktisk føler fra tidlig alder at de er født i «feil kropp». Det er mennesker som vil skifte kjønnsidentitet, og endog operere seg, med god grunn. Dette plager ikke meg, jeg liker frihet. Og jeg har venner som er transer (umulig å følge med på woke-hysteriet om hvilke ord det er lov å bruke).
Men når de begynner å kreve at vi skal forandre språket, så sier jeg som Jordan B. Peterson:
No way!
Så til alle dere som vil bli tiltalt med obskure og meningsløse pronomen som de, så er mitt løfte at jeg ikke skal plage dere. Jeg bare gidder ikke innlede en samtale med deg, Ravn. Så kan du sitte der alene og snakke med deg selv i flertallsform.
Men hvis du innleder samtalen med å tiltale meg med mine selvvalgte adjektiver (supersmart, sexy, ung, muskuløs), så skal jeg vurdere å svare. For det er enkelt å føre en samtale uten å bruke ditt selvvalgte pronomen.
Ravn (19) er hverken han, hun eller hen: – Vil helst bli kalt de
