FEILSLUTNINGER: – Rekstad argumenterer for sitt syn med flere feilslutninger; som at du kan velge kjønn, at personlige opplevelser endrer artskarakteristikker, og at det er nødvendig å avvise naturvitenskapen for å anerkjenne transpersoner, skriver Peter Risholm og Tonje Gjevjon i dette svaret til Øyvind Søtvik Rekstad
Når Øyvind Søtvik Rekstad referer til transmarsvin for å underbygge sine resonnementer for å hevde at transkvinner er kvinner og at transmenn er menn, så er det han som trenger mer kunnskap. Og et hurtigkurs i biologi.
At det skal være så vanskelig å ta til seg at homo sapiens er en binær art, er absurd i en tid der naturvitenskapen er helt sentral for vår forståelse av verden. Vi produserer enten sædceller eller eggceller, alle mennesker er disponert for det ene eller det andre enten de gjør det eller ikke.
En kvinne er et hunkjønn av homo sapiens som har gjennomgått pubertet, og en mann er et hankjønn av homo sapiens som har gjennomgått pubertet. Derfor er transkvinner menn, og transmenn kvinner.
Rekstad argumenterer for sitt syn med flere feilslutninger; som at du kan velge kjønn, at personlige opplevelser endrer artskarakteristikker, og at det er nødvendig å avvise naturvitenskapen for å anerkjenne transpersoner.
Hva slags kjønn du har er genetisk bestemt, men dette betyr selvsagt ikke at du er redusert til biologi i den forstand at du fratas tankene dine. På samme måte som at mennesker (de aller fleste) har ti fingre, så fratar ikke dette deg dine tanker og opplevelser, men dine tanker og opplevelser endrer selvsagt ikke at en av artsegenskapene hos mennesket er at det har ti fingre.
Mennesket kan godt være mer enn biologi, men det endrer den ikke. Kjønn er uløselig knyttet til reproduksjon og derfor er kjønn definert i biologien. Hadde mennesket formert seg på samme måte som bakterier, hadde vi ikke snakket om kjønn i det hele tatt.
En annen feilslutning er at vanskelige opplevelser, eller til og med forferdelige opplevelser, endrer de grunnleggende egenskapene til den arten vi tilhører. Samme hvor vondt noen måtte ha det så er det dessverre ikke slik. En tredje feilslutning er at de som skriver om kjønn og identitet, og som er kritiske til å avvise biologien fordi dette har negative konsekvenser for barn og kvinner, er at vi ikke anerkjenner transpersoner.
Det er ikke sånn at denne anerkjennelsen kan avkreve en avvisning av naturvitenskapen, og det er ikke slik at vi benekter noens eksistens ved å anerkjenne naturvitenskapen.
At homofile, og spesielt lesbiske, ser behovet for å danne egne organisasjoner, kan ikke komme som en overraskelse når hankjønn som Esben Esther Pirelli Benestad hevder å være lesbisk. Når samme person ser ut til å i fullt alvor mene at transpersoner er et eget urfolk uten land, så lurer vi på om Søtvik Rekstad mener at vi benekter Benestads eksistens om vi ikke anerkjenner transpersoner som et eget urfolk?
Les også: Ikke gjør rasebiologi greit igjen
Veronica Ivy sammenfatter kortslutningen i den radikale kjønnsideologien bedre enn han selv antakelig forstår når han som verdensmester i banesykling for kvinner også hevder at det er transfobisk å ha genitale preferanser. Her har vi altså en heterofil mann med penis, som etter å ha tatt en gullmedalje en kvinne burde ha hatt, kaller lesbiske for hatefulle fordi de ikke vil ligge med han.
Det er ikke hatefullt av kvinner at de ikke blir med på at menn som Ivy, Benestad og Rekstad forsøker å omdefinere hva kjønn eller homofili er, når denne virkelighetsfjerne omdefineringen rammer kvinner og lesbiske negativt.
Avslutningsvis, det er heller ikke sånn, naturligvis, at transpersoner automatisk er med på den radikale kjønnsideologiens villspor (selv om mange personer som ikke er trans er det). Transkvinnen Debbie Hayton oppsummerer det irrasjonelle tankegodset til Rekstad og hans meningsfeller ganske godt når han sier at det er ren fantasi, nonsense og en fornektelse av virkeligheten – kvinner er hunkjønn, transkvinner er hankjønn, og hankjønn er ikke hunkjønn.
