Avisen Dagen skriver at dosent emeritus Birger Løvlie og tidligere pastor i Den Evangelisk Lutherske Frikirke støtter synodens nestformann Anne Mari Schiager Topland etter utspillet der hun setter sin stilling inn på at kirkesamfunnet endrer det nåværende synet på samliv mellom to av samme kjønn.
Løvlie er nå pensjonist, men har i mange år vært dosent ved Høgskulen i Volda. Han har doktorgrad i teologi, er vokst opp i Frikirken og har også vært pastor der i ti år.
– Saken er veldig lite egnet til å bli satt på spissen, sier Løvlie som ser på det Schiager Topland har skrevet, som et viktig innspill i en debatt Frikirken må ta seg tid til.
– Hennes synspunkter setter ikke samholdet i Frikirken på spill, mener han.
Samlivsstrid i Frikirken
Anne Mari Schiager Topland, som er nestformann for synoden i Den Evangelisk Lutherske Frikirke, skrev sist uke at det er «…problematisk at trofast samliv med en av samme kjønn blir satt i samme kategori som utroskap eller grenseoverskridende seksuell adferd. Her trenger vi virkelig å gjøre et grundig stykke teologisk arbeid framover.»
Schiager Toplands innlegg på budbareren.no var et svar til pastor Øyvind Døvik i Randaberg Frikirke som 10. januar stilte kritiske spørsmål angående hennes ekteskapssyn.
Det har også vært en rekke andre innlegg om samlivsspørsmålet på nettsiden til trossamfunnet.
Dette kommer opp som sak på synodemøtet i juni. «Så får det være opp til synoden om jeg har fortsatt tillit framover eller ikke.», skriver Schiager Topland.
Løvlie understreker at saken handler om to ting. Det ene gjelder vielse av likekjønnede par som vil innebære en likestilling av dette med ekteskap mellom mann og kvinne.
– Det andre er hvordan man opptrer overfor homofile i menighetssammenheng. Det har alltid vært homofile i Frikirken, og vi har alltid tatt vare også på dem. Det nye nå er hva man gjør med homofile som velger å leve med en av samme kjønn. Skal de få gå inn i lederskap i menigheten, og hva med deltakelse i nattverden? Dette er problemområdene menighetene står overfor og må løse i tillit til hverandre, sier Løvlie til Kristelig Pressekontor.
Rom for diskusjoner
Han oppfatter at Schiager Topland er på linje med Terje Hegertun og henviser til MF-professorens såkalte mellomposisjon i homofilispørsmålet og boka Det trofaste samlivet.
– Den bør hele kirkesamfunnet vårt lese, sier Løvlie som selv ikke har rukket det ennå.
Han tar samtidig til orde for den langsomme og tålmodige samtalen om samlivsspørsmålet, og sier til Dagen:
– Vi vil trenge noen år på å samtale stille og rolig om disse tingene, og jeg synes Schiager Topland skal få lov å si høyt det hun mener. Vi må vise at vi har rom for sånne diskusjoner.
Løvlie viser videre til at Frikirken har tradisjon for langvarige diskusjoner ved uenighet:
– Nå er vi dømt til å ta disse diskusjonene i medienes kritiske søkelys. Det er alltid et uroelement, men det er også vesentlig at det skjer offentlig så folk får innblikk i debatten.
– Beholder stillingen
– På spørsmål fra Dagen om nestformannens ytringer får konsekvenser for hennes posisjon, svarer han ‘:
– Noen kan irritere seg grønne over henne og ta fram «Guds klare ord», men jeg er temmelig sikker på at hun ikke taper stillingen sin. Majoriteten i Frikirken vil beskytte henne så hun kan si det hun mener uten at de dermed trenger å være enig med henne.
Han tror Schiager Topland kan beholde tilliten som nestformann, men er ikke dermed sikker på at hun selv vil se det tjenlig for prosessen at hun blir sittende.
– Jeg har ikke grunnlag for å si hva flertallet mener, men tror de fleste er enige i at saken krever tålmodighet, at man snakker med innestemme og lytter med begge ørene.
Løvlie frykter samtidig at det er mye i saken som vanskeliggjør en avslappet samtale.
– Det er mulig å vandre sammen i spenning. For meg er det også innlysende at hvis du har den nødvendige nærhet til menneskene debatten dreier seg om, vil du ønske å gå den andre mila med ditt eget kirkesamfunn for å få fram en god prosess.
Han understreker ellers at en strid av dette slaget ikke finner sted i et kirkelig tomrom.
– Vi har søsterkirker i Japan, Taiwan og Etiopia. Her må vi gjøre det andre kirkesamfunn ikke har gjort, nemlig lytte intenst til søsterkirkene.
Uvisst utfall
– Står Frikirken nå i en situasjon tilsvarende den de har i Baptistsamfunnet, Metodistkirken og Pinsebevegelsen, og hva slags utfall kan vi forvente?
– Ja, jeg tror den er ganske lik. Det er uenigheten om homofilt samliv som nå kommer til overflaten også i Frikirken, men hvordan det vil gå, vet jeg ikke noe særlig om.
På spørsmål fra Dagen om kirkesamfunnet kan bli splittet og menigheter melde seg ut eller bli ekskludert, svarer han:
Jeg er ikke veldig redd for splittelse, og eksklusjoner ser jeg ikke for meg i det hele tatt. Det er en måte å behandle uenighet på som ikke helt passer inn i min tankegang. Man kan erklære at uenigheten er sterk nok til at det blir splittelse, men den behøver ikke bli organisatorisk. Her må Frikirken og baptistene kunne leve med både smerte og debatt.n dyp formell splittelse i Frikirken.
