Anssi Elenius, prest i Den finske menigheten i Norge, advarer mot å tro at Räsänens ytringer er representative for hvordan saken diskuteres innad i kirken. Det skriver Vårt Land.
Hun framstiller seg som en talsperson for såkalt kristenkonservative, men hun er jo egentlig en talsperson for et lite, politisk parti.
Riksdagsmedlem og tidligere innenriksminister Päivi Räsänen er tiltalt av den finske riksadvokaten for hetsing av homofile. Selv mener Räsänen at hun kun har formidlet et utbredt kristenkonservativt verdisyn, og at den pågående rettsprosessen mot henne er et angrep på religionsfriheten.
Den evangelisk-lutherske kirken i Finland er eneste av de skandinaviske nasjonalkirkene som ikke tillater likekjønnet ekteskap. På tross av at et flertall av prestene går inn for å vie likekjønnete par har det enda ikke blitt fattet noe vedtak, og spørsmålet er flittig debattert.
Elenius forteller til Vårt Land at Räsänen også tidligere har vekket oppmerksomhet for sine kontroversielle synspunkter på homofilt samliv. I 2010 havnet hun i søkelyset da hun gjestet debattprogrammet Ajankohtainen kakkonen, som hadde en spesialepisode om homofili. Der var det flere gjester invitert, blant annet representanter fra kirken og det skeive miljøet.
Räsänen var der i egenskap av å være leder for Kristdemokraterne, et parti som da hadde en oppslutning på i underkant av fem prosent av befolkningen. I følge menighetspresten skilte Räsänen seg ut ved å være mye krassere enn representantene fra kirka, med en debattstil som er veldig utypisk for Finland, og sier til Vårt Land:
Det gjør henne for så vidt til en god politiker, de skal uttale seg klart, men det skapte en del problemer for kirken. Mange seerne oppfattet nok Räsänens utsagn som uttrykk for kirkas egentlige holdninger.
Räsänens opptreden utløste et jordskred av utmeldelser. I løpet av de neste tre ukene valgte over 40.000 medlemmer å melde seg ut av kirken.
Problematisk rolleblanding
Elenius har fulgt saken gjennom media, og mener det er en interessant fra et juridisk og politisk perspektiv. Han understreker samtidig at dette er aspekter som ligger utenfor hans fagfelt, og som han derfor ikke ønsker å kommentere.
– Men jeg registrerer at Räsänen mener hun «forsvarer kristnes trosfrihet». Det er kanskje en god forsvarsstrategi, men jeg synes ikke det stemmer, sier Elenius.
Han forklarer at man i Finland har en sterk tradisjon for å holde seg til den lutherske toregimentslæren, som innebærer et skille mellom den verdslige og den geistlige sfære. At statsmaktene ønsker å legge lokk på teologiske argumenter for et konservativt ekteskapssyn har han derfor ingen tro på.
Toregimentslæren stilling i Finland er ifølge Elenius også noe av det som bidrar til å gjøre saken ekstra spesiell, idet politikere generelt holder seg unna å involvere seg i religiøse lærespørsmål.
Elenius mener at Räsänen rokker ved denne tradisjonen. Han synes at det er problematisk at dette styrker Räsänens persona som «den kristne politikeren», all den tid rundt 70% av riksdagens medlemmer også er medlem av Den evangelisk-lutherske kirken i Finland.
– Uttalelsene sanksjoneres ikke fordi de er religiøse. De strekker seg utover det. Ta for eksempel Twitter-meldingen hvor hun poster et bilde av Romerbrevet, som er tiltalepunktet som oftest trekkes fram av de som mener at dette er et angrep på trosfriheten. Hvorfor bruker hun 1933/38-oversettelsen og ikke den nyeste fra 92? Da har man en agenda utover å bare drive trosformidling, sier presten.
En annen retorikk
Elenius sier til Vårt Land at debatten om likekjønnet vigsel innad kirken foregår med en helt annen retorikk. Selv om kirken offisielt ikke åpner for likekjønnet vigsel, forteller han at det likevel forekommer. Han forklarer at man i Finland har sterk tradisjon for at vigselsretten tilfaller den enkelte prest. Ettersom det finske språket ikke har kjønn, er det i utgangspunktet heller ikke nødvendig å endre liturgien.
Enkelt prester velger derfor å vie likekjønnede par, på tross av kirkens offisielle holdning. I noen bispedømmer har dette tidligere blitt møtt med sanksjoner i form av irettesettelser og refs. Imidlertid har bispedømmerådet nylig bestemt at det ikke lenger skal reageres overfor opponerende prester.
Erkebiskop Tapio Luoma uttalte da at spørsmålet «ikke kan løses ved sanksjoner», men ved en løsning som åpner for at begge syn kan eksistere sammen. Undersøkelser viser at nesten 60% av presteskapet ønsker å vie likekjønnede par, dersom det blir eksplisitt tillatt.
Anssi Elenius synes det er trist at spørsmålet enda ikke er behandlet av kirkens synode, den finske sidestykket til det norske kirkemøtet. Han mener det skader kirken at et så betent stridsspørsmål får gå uavklart.
Finland er den siste av folkekirkene som ikke åpner opp for likekjønnet vigsel i kirken.
På spørsmål fra Vårt Land om han tror årsaken til at Finlands folkekirke ikke har åpnet for likekjønnet vigsel kan tilskrives hvordan den finske kirken er organisert, eller om det handler også noe om finsk kultur, svarer Elenius:
– Begge deler, i den forstand at finsk kultur kanskje er mer konsensusbasert. Et stereotypisk bilde på «den gode lederen» er kanskje høvdingen som holder flokken samlet, uten å være konfronterende. Det er på mange måter bra, men samtidig tilgodeser det jo gjerne status quo.
Han forteller at dette gjenspeiles i at en endringer av kirkens lære krever et kvalifisert flertall på tre fjerdedeler av delegatene til synoden. En endring er derfor ikke på trappene med det første.
