Bakgrunnen for straffesaken, er en krangel mellom to gamle kjente på en Facebook-side i fjor vår. Det to hadde hatt omgang i nesten 20 år, blant annet i et såkalt live rollespillmiljø.
På den private veggen skrev tiltalte en rekke nedsettende meldinger til sin bekjente. Uttalelsen som er trukket frem i straffesaken er:
- «Perverse mannegriser som permalaiver at de er småpiker har vel strengt tatt ingen injurierende kraft.»
- «Tror du virkelig at et eneste menneske tror du er et kvinnemenneske og ikke en gubbe med rare fantasier.»
- «Det sagt er det uforståelig for meg at myndighetene fremdeles tillater at du har omsorgsansvar for barn.»
- «”B” eksisterer ikke. Det er en syk fantasi i Bs sinn.»
Den opprinnelige bestemmelsen om hatefulle ytringer omtalte kun et forbud mot å trakassere «homofile». I lovendringen som trådte i kraft i fjor vinter, ble dette endret til «seksuelle orientering» og «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk».
Da Gulating lagmannsrett behandlet saken, kom retten til at uttalelsen var mindre alvorlige enn kakerlakk-saken Høyesterett behandlet i 2020. Antall lesere var langt lavere, og uttalelsene falt i et ordskifte med høy temperatur. Mannen slapp derfor med betinget fengsel i 15 dager, og 15.000 kroner i bot.
– Viktig å få klarlagt
Mannen mente dette var et for høy straffnivå, og like før rettsferien besluttet Høyesteretts ankeutvalg at saken skulle slippes inn til behandling.
– Dette blir første gangen at Høyesterett skal tolke det nye tillegget til paragraf 185. Når folks kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk nå er underlagt vern etter bestemmelsen, blir det viktig å få klarlagt hvordan den generelle normen som er utviklet i rettspraksis, får anvendelse på ytringer om noens kjønnsidentitet, sier Jon Wessel-Aas, som skal prosedere saken for Høyesterett.
Det totale fraværet av rettspraksis på bestemmelsen førte til at påtalemyndigheten anbefalte lagmannsretten å fremme ankesaken, til tross for at påtale var enig med tingrettsdommen.
– Det finnes jo sterke meninger også i det politiske ordskiftet om forholdet mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet, og om implikasjonene av dette. Her som ellers når det gjelder hatefulle ytringer, må grensen mellom det provoserende, men tillatte og det straffbare trekkes på en fornuftig måte. I denne saken er siktede uenig i både hvordan lagmannsretten har tolket hans ytringer i konteksten og hvilken terskel lagmannsretten har lagt til grunn for det straffbare, sier Wessel-Aas.
Facebook-profilen uttalelsene ble skrevet på, hadde snaut 600 potensielle lesere.
Avgjørelsen fra lagmannsretten finner du her.
