9 Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! 10 Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet, slik jeg har holdt min Fars bud og blir i hans kjærlighet. 11 Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan bli fullkommen. 12 Og dette er mitt bud: Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere.
Johannes 15, 9–12
Norge har fått en ny lov som regulerer trossamfunns rett til offentlig støtte. Nå må de svare «ja» eller «nei» på om de har en praksis som er begrensende når det kommer til likestillings- og diskrimineringsloven.
At dette har blitt et ja- eller nei-spørsmål, er nytt.
Dette skaper mye frykt og usikkerhet. «Vi har fått mange henvendelser fra menigheter som opplever det ubehagelig å måtte krysse av på at de diskriminerer», sier daglig leder i Pinsebevegelsen i Norge, Ingunn Ulfsten til avisen Dagen.
Flere menigheter har i år blitt bedt om å klargjøre om de praktiserer at mennesker i homofile samliv ikke kan ha verv eller ansettelse i menigheten.
Pinsekirken Filadelfia i Grimstad svarte «nei» på at menigheten har begrensninger som kan bryte med likestillings- og diskrimineringsloven, men oppgav til Statsforvalteren at folk i homofilt samliv ikke kan ha verv eller ansettelse i menigheten.
Det er noe underlig som skjer i norsk kristenhet. Det er som de ikke forstår hva som treffer dem, for kravet om null diskriminering er mer enn et krav for å få statsstøtte. Uten at vi har diskutert det, er det den nye statsbærende ideologien, eller religionen om du vil, som åpenbarer seg for alle som vil se.
Vi skal nemlig ikke diskriminere. Og det handler om langt mer enn tradisjonell forskjellsbehandling. Det handler om troen på en sannhet. At det finnes en riktig måte å forstå hva Gud vil med våre liv. Og selv tradisjonelle kristne synes å skamme seg over sin Gud. Det er som de ikke liker at Gud diskriminerer når han krever at vi holder hans bud.
Staten sier nemlig at det har vi ikke lov å forkynne, og uten særlig refleksjon har selv kristne begynt å tro at diskriminering ikke er en naturlig del av kristen tro. Men hevder vi at noe er absolutt sant, blir vi også nødt til å si at noe er feil.
Jesus sier selv at vi er kalt til å holde hans bud og bli i hans kjærlighet. Jesus visste at vi kunne si nei. Samtidig som hans hellige natur gjør det umulig for å ham å tvinge noen til et liv sammen med Gud. Kristendommen er derfor nødt til å diskriminere. Ikke fordi Gud misliker mennesker, men fordi han elsker dem så høyt at han ikke kan tvinge dem.
Staten sier at Jesu bud er i strid med loven, at menigheter som foretrekker Guds bud i stedet for statens, ikke vil få statsstøtte. Vi skal ikke ha lov til å si at det finnes en samlivsetikk som er moralsk høyverdig, eller at Gud skapte mennesket som mann og kvinne. Mennesket skal ha friheten til å definere seg selv. Eller som filosofen Alexander Grau skriver:
«Den nye eliten betrakter seg selv som idealet, som virkeliggjøringen av en ny mennesketype og som historiens mål».
Vi må ikke bli forundret over at disse menneskene avviser budene til Jesus Kristus.
Det er altså Jesu bud som er det store problemet. Vi skal alle ha lov til å tro på Jesus som vår frelser, men vi skal ikke ha anledning til å omsette hans bud i praksis, for det er å diskriminere.
Det er derfor et tegn på en trist utvikling at kristne menigheter opplever det som traumatisk når de må innrømme at de diskriminerer. Hadde de fulgt med i timen, ville de forstått at slike krav er lik de Daniel en gang opplevde i Babylon da kong Dareios krevde at alle innbyggerne skulle tilbe ham, og at de som nektet ville bli kastet til løvene. Men Daniel holdt fast på troen og overlevde natten i løvehulen.
Kravet om ikke-diskriminering er en logisk fortsettelse av den politiske linjen norske politikere har fulgt de siste tjue årene. Vi blir fortalt at målet er økt frihet, men glemmer at dagens politiske regime undertrykker troen på et ideal, en sannhet om mennesket og Gud. Hva vi gjør, er å vende oss bort fra kristendommens Gud og over til en annen; mennesket selv. Vi krever at alle, selv Gud, skal bøye seg for våre valg.
Så håper jeg verden forstår at det nye regimet ikke gir oss den friheten det lover, og at friheten kun er å finne hos ham som sier: «Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet!»
Først publisert på Document.no
