Donorbarn får vite hvem som er deres biologiske far

2023 blir et merkeår. Donorunnfangede kan få vite hvem som er deres biologiske far. De kan logge seg inn i donorregisteret som forvaltes av Helsedirektoratet. Det skriver Vårt Land.

Vårt Land skriver videre:

– Her finner de navnet på donor og fødselsnummer, forteller helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) i den siste Biotekpodden, podkasten til Bioteknologirådet.

Men kontaktinformasjonen må man lete fram selv, legger Ap-statsråden til.

Donorregisteret lanseres desember 2023, «da det så vidt helsemyndighetene kjenner til ikke er noen donorunnfangede med kjent donor som vil fylle 18 år før den tid», opplyser Bioteknologirådet.

– Det er veldig bra at donorbarn får denne muligheten, sier Raymond Egge til Vårt Land.

Han er styremedlem i Foreningen Donorunnfangede i Norge (DUIN), som ble etablert i 2020.

Ønsket mer åpenhet

Innsynet i donorregisteret kommer som en følge av en lovendring i 2005. Stortinget ønsket mer åpenhet rundt donasjon av sæd. Barn har rett til å kjenne sitt biologiske opphav, mente lovgiverne. Derfor ble anonym sæddonasjon forbudt og donorunnfangede fikk rett til å vite donors identitet ved fylte 18 år.

Barna det gjelder blir myndige i 2023, og får da muligheten til å få vite hva donoren heter, og i neste omgang ta kontakt med personen som er den biologiske faren.

Fjernet maksgrense

I Norge kan en sæddonor gi opphav til barn i maksimalt seks familier, opplyser Helsenorge.no. Fram til 2020 var det en maksgrense på åtte barn.

Stortinget vedtok i 2020 at donorbarn kan få vite donors identitet når de fyller 15. Disse barna kan søke innsyn i donorregisteret fra og med 2036, forteller helseminister Kjerkol.

Tusenvis av norske barn ble unnfanget ved hjelp av anonym sæddonasjon frem til 2005 og disse har ingen juridisk rett til å få vite hvem deres donor er.

Donor bør informeres

Bioteknologirådet mener at donor bør informeres når en donorunnfanget har bedt om innsyn i donors identitet, skriver rådet i en anbefaling til Helsedepartementet.

Helseminister Kjerkol vil ikke følge anbefalingen. Hun peker på at de som har donert sæd til norske sædbanker etter 2005 fikk informasjon før donasjonen om at de en dag kan bli kontaktet av ett eller flere barn.

Rådet på sin side minner om at det har gått minst 18 år siden donor samtykket til å være kjent donor. Derfor vil det være en fordel for både donorunnfangede, donor og donors egen familie at donor får beskjed når en donorunnfanget har bedt om innsyn i sin donors identitet.

Kontakt med donorhalvsøsken

Fordi én sæddonor er biologisk opphav til flere barn, er det mange som er halvsøsken. Bioteknologirådet viser til Storbritannia og Sverige som gir donorbarn muligheten til å få kontakt med sine donorhalvsøsken. I begge land må disse ha samtykket til dette.

I anbefalingen til Helsedepartementet skriver rådet at et flertall på åtte «mener at det offentlige bør legge til rette for at personer unnfanget med anonym sæddonasjon kan finne donorhalvsøsken».

Vi må ha muligheten til å finne halvsøsken via donorregisteret

—  Raymond Egge, Foreningen Donorunnfangede i Norge

Stortinget sa nei

Ikke aktuelt nå, sier helseminister Kjerkol til Biotekpodden.

– Lovgiver har ikke åpnet for dette, sier hun og viser til Stortingets revisjon av bioteknologiloven i 2020.

Da vedtok stortingsflertallet, Ap, SV og Frp, en sterkt liberalisert lov.

Kjerkol sier at en «fremtidig revisjon av bioteknologiloven kan ta stilling til spørsmålet om halvsøsken».

Raymond Egge i DUIN er helt klar på hva som bør være gjeldende lov:

– Vi må ha muligheten til å finne halvsøsken via donorregisteret. Det er noe eget med blodsbånd. Så dette bør Stortinget gjøre mulig.

Foreldre må informere

Foreldre ble fra 2005 oppfordret til å være åpne med barna om donasjon. I 2020 ble det så vedtatt at foreldre som har fått barn ved hjelp av donert sæd eller egg har en sanksjonsfri plikt til å informere barnet. Pålegget er hjemlet i bioteknologiloven.

– I Norge vet vi lite om pålegget etterleves. I Sverige viser forskning at rundt halvparten av foreldrene er åpne om at de har brukt donor, sier Egge i DUIN.

Foreningen har en løsning:

– Det bør stå på fødselsattesten at man er blitt til med hjelp av donor, sier Egge.

To halvsøsken blir et par

Men hva om barn av samme sædgiver – eller eggdonor – møtes og får barn sammen? Faren for at donorhalvsøsken får barn med hverandre er liten, viser en svensk studie fra Linköping universitet og Karolinska universitetssykehus.

Så lenge donoren ikke gir opphav til mer enn ti barn.