Torsdag 12. januar ble det kjent at Bjørgvin bispedømmeråd ønsker seg Ragnhild Jepsen som ny biskop. Det står likevel fortsatt om tre kandidater: Norheim, Jepsen og Gylver.
Fem betente spørsmål
Før Bjørgvins neste biskop utpekes i forbindelse med kirkerådsmøtet i 10-11 februar 2023, har Vårt Land tatt tempen på hvordan de tre gjenværende kandidatene stiller seg til en håndfull aktuelle problemstillinger.
Hva mener bispekandidatene om stridsspørsmål som samboende prester, livssynsnøytrale seremonier i kirken og prester som sier nei til kvinnelige prester?
Vårt Land har stilt følgende spørsmål:
- Vigsler du selv likekjønnede par?
- Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
- I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
- Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
- Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
Vil du lese svarene til de tre kandidatene som ikke nådde opp i den rådgivende avstemningen? De finner du i denne artikkelen.
Slik er den videre prosessen
- 2. desember: Frist for eventuell supplerende nominasjon
- 6. desember: Kirkerådet presenterer kandidatene
- 5. januar 2023: Frist for alle med stemmerett til å gi rådgivende stemme
- 6. januar 2023: Offentliggjøring av de tre kandidatene med flest stemmer
- 19. januar 2023: Frist for bispedømmerådet og biskopene til å uttale seg om kandidatene
- 9.–10. februar: Kirkerådet tilsetter ny biskop i Bjørgvin
Ragnhild Jepsen
1. Vigsler du selv likekjønnede par?
Ja, det gjør jeg. Jeg tenker det var en velsignelse for kirken vår da vi fikk den vigselsliturgien i 2017. Kirken var moden for å ta den avgjørelsen. Jeg tenker at vi må være en sann kirke når vi snakker om kjærlighet, også mellom mennesker av samme kjønn. Men jeg respekterer dem som mener annerledes om dette. Vi har en ordning for at ingen skal måtte gå mot sin samvittighet når det gjelder vigsel av likekjønnede. Den skal ivaretas.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
Det å bli vigslet til tjeneste handler om å stille livet sitt til tjeneste og formidle det som er kirkens budskap. Det krever av en person som skal inn i vigslet tjeneste at man lever åpent og godt, i tråd med det kirken står for. En vigsling vil skje etter en inngående samtale med biskopen, der alle spørsmål vedrørende livsførsel og teologisk standpunkt vil måtte berøres. Da tenker jeg at spørsmål om samboerskap vil komme frem, men jeg ser ikke bort ifra at det kan være grunnlag for å vigsle en til tjeneste.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
Den norske kirke har hatt kvinner i prestetjeneste i over 60 år. Å forholde seg til kvinner i prestetjeneste er ikke bare noe vi har lang erfaring med, men også noe som er godt for kirken. Det er ikke lenger mulig å forbeholde seg retten til å avstå fra samarbeid. Den til enhver tid gjeldende biskopene må formidle det, og finne ordninger som gjør at det blir etterlevd. Der dette er en utfordring for den enkelte prest, må det behandles som en personalsak. Det må være en samtale mellom den gjeldende prest og biskop, ikke noe som utspiller seg i stabsfellesskap og menighet.
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
Den norske kirke har lang praksis med å formidle at vi har et åpent nattverdsbord. Den skranken der vi skal godkjenne hvem som skal få komme, har vi i veldig mange anledninger gått bort ifra. Ikke minst fordi vi allerede formidler nattverd til barn og konfirmanter. Vi skal selvsagt forkynne til tro og formidle nåden, men det å formidle at bordet er åpent er også en forkynnelse av nåden i Jesus Kristus.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
Kirkerommene, og kanskje særlig i lokalmiljøene i en bygd, betyr veldig mye. Kirkene formidler noe helt genuint ved sin arkitektur og symbolikk, som gjør at du aldri er uberørt av det kirken formidler. I noen sammenhenger er det vanskelig å finne andre rom, men kirkerommet vil aldri fremstå nøytralt nettopp fordi det formidler så mye tro og lære gjennom utformingen det har.
Sunniva Gylver
1. Vigsler du selv likekjønnede par?
Ja, det gjør jeg, og har gjort det med glede siden kirken åpnet for dette. For meg er det en naturlig konsekvens av at jeg ikke forstår homofilt samliv som synd. Som eventuell biskop vil jeg ta utgangspunkt i at vi i Den norske kirke lever med to syn, og arbeide for gode løsninger som gjør at både kirkelig ansatte og mennesker som ønsker å gifte seg i kirkelig regi, opplever seg ivaretatt.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
Signalene fra bispekollegiet og preses er per nå uklare. Jeg tror både kommende prester og andre trenger tydeligere kommunikasjon rundt hvordan vi nå forholder oss til uttalelsen fra 1995 som ble stadfestet i 2017, og hvorfor. I utgangspunktet tenker jeg at det er ønskelig at vi som prester og kirke tydelig løfter fram ekteskapet som den beste ramme for samlivet, og samtidig lytter godt og oppleves som gode samtalepartnere om samliv. Dette ville jeg også søke å praktisere i ordinasjonssamtalen.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
Ifølge Bispemøtets vedtak vil motstandere av kvinnelig prestetjeneste ikke bli ansatt i Den norske kirke framover, men for dem som allerede er i tjeneste og har dette synet, må vi finne ordninger som fungerer best mulig, både for dem og deres kvinnelige kolleger. Som biskop ville jeg sette meg inn i arbeidet som er gjort med dette, lytte til begge parter, være tydelig, og bidra til ryddige, trygge og transparente løsninger så langt råd.
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
Heldigvis kommer det mange til nattverd der jeg er prest, som jeg ikke kjenner eller vet hvordan definerer seg livssynsmessig. Jeg vet bare at de ønsker å ta imot nattverden og erfarer at de gjør det på en respektfull måte. Gjennom liturgi og forkynnelse kommuniseres nattverdens teologi tydelig. Jesus ga sitt liv for alle, og da er jeg glad for et åpent nattverdsbord.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
Mitt utgangspunkt er at livssynsnøytrale seremonier bør skje i andre verdige rom der det er mulig, og ledes av andre enn prestene. I et livssynsåpent samfunn er vårt oppdrag å være en tydelig og åpen kirke. Som kirke har vi vigslede rom og kristne gravferder. Sørgesamtalen, og åpningsord og taler i seremonien, kan lage et stort rom for de sørgende – innenfor våre rammer. Men det vil ikke passe for alle.
Emil André Erstad: «Kor langt ned kan Ap falle, før presset mot Jonas Gahr Støre blir for stort?»
Kjersti Gautestad Norheim
1. Vier du selv likekjønnede par?
– I Den norske kirke er det rom for å bruke to ulike vigselsliturgier. Om jeg skulle bli biskop vil jeg sørge for at det er gode ordninger slik at alle likekjønnede par som ønsker vigsel i kirken skal få tilgang til dette. Jeg vil også sikre at de prestene som ikke ønsker å gjennomføre en likekjønnet vigsel, skal få slippe det.
– Hvis det kommer et homofilt par til deg og spør om du kan vie dem, hva svarer du da?
– Da ville jeg tatt en vurdering på det.
2. Hva tenker du om å ordinere og vigsle mennesker som lever i samboerskap til tjeneste i Den norske kirke?
– Ekteskapet er den beste ordningen for samliv. Jeg regner med at bispekollegiet snakker sammen om hvordan man skal håndtere ulik praksis på dette området. Samtidig tenker jeg at spørsmål knyttet til hvordan vi organiserer de næreste relasjonene i livet er spørsmål det vil være naturlig å ta opp med den enkelte kandidat i en ordinasjonssamtale.
– Så du kan ikke garantere teologistudenter som er samboere at deres samlivsform ikke blir utslagsgivende i ordinasjonsprosessen?
– Jeg tenker at samboerskap ikke automatisk diskvalifiserer noen. Så tar jeg gjerne samtaler med kandidaten om det.
3. I dag er det prester i bispedømmet som ikke vil samarbeide med kvinnelige prester. Hvordan vil du håndtere dette?
– Bispemøtets uttalelse om ordinasjon og kollegafellesskap fra 2020 understreker at biskopene ikke lenger vil ordinere prester som ønsker å avstå fra samarbeid med andre prestekolleger. Bjørgvin bispedømmeråd vedtok samme år at Bispemøtets uttalelse skal legges til grunn ved fremtidige ansettelser. Det ble imidlertid innført unntak for dem som allerede er ansatt. Dette gir kommende biskop et godt utgangspunkt for å håndtere denne utfordringen.
4. Hva tenker du om å dele ut nattverden til mennesker som ikke regner seg som kristne eller har en kirkelig tilhørighet?
– Heldigvis spørres det ikke etter dåpsattest når vi feirer nattverd, men Den norske kirke kan med fordel ta de nødvendige samtalene om hvordan vi som kirke skal tenke om implikasjonene av en nattverdspraksis som har endret seg over tid.
5. Hva tenker du om utlån av kirker til livssynsnøytrale seremonier? Og bør prester i Den norske kirke benyttes til å lede slike seremonier?
– Kirken og kirkerommet har stor betydning for mennesker, ofte langt utenfor det gudstjenestefeirende fellesskapet. Mange steder finnes det heller ikke egnede livssynsnøytrale seremonirom. Vi som kirke bør utvise klokskap i måten vi møter mennesker på. Vi har et handlingsrom vi kan bruke uten at seremoniene trenger å gjøres livssynsnøytrale. Når det gjelder bruk av prester i slike seremonier, så tenker jeg at en prest er en prest uavhengig av om presten er i tjenesteklær eller ikke.