Jeg beskriver meg selv som en biologisk kvinne med kjønnsdysfori. Jeg er med andre en ord en kvinne, men også en mann.
Det sier Marcus Dib Jensen (23) når Dagen møter ham hjemme i leiligheten i en av Københavns forsteder.
Les den interessante historien her:
– Er du komfortabel med å bli kalt en kvinne?
– Nei, det er jeg ikke, og det er på grunn av kjønnsdysforien. Jeg har gått over til å leve som om jeg er en mann.
– Men jeg er bevisst på at jeg vil aldri bli en ordentlig mann, for det er det biologien som avgjør, legger han til.
«Anti-woke»
23-åringen leder Dansk regnbueråd, en alternativ LHBT-organisasjon som er kritisk til det de omtaler som en skadelig identitetspolitikk preget av en flytende kjønnsforståelse.
En av kampsakene deres er å hindre kjønnsskifte for barn.
– Jeg er «anti-woke», sier han.
«Woke», som på norsk betyr «årvåken», brukes ofte for å beskrive dem som er opptatt av identitetspolitikk. Uttrykket har mange likhetstrekk med det norske uttrykket «politisk korrekthet».
En indre uro
Med det går Jensen i rette med mange transpersoners kampsaker. Det til tross for at han selv har skiftet kjønn.
Han beskriver en oppvekst og barndom preget av forvirring.
Han sliter med å sette ord på følelsen, men beskriver en konstant, men ubestemmelig indre uro som han kjente på gjennom hele oppveksten.
I 15-årsalderen, da Jensen kommer i puberteten, skjønner han at noe ikke stemmer.
Det blir spesielt tydelig når han skal handle klær. Å kjøpe klær i jenteavdelingen vekker et ubehag i ham, mens det å være i herreavdelingen vekker en følelse av å kunne være seg selv.
– Hva enn det betyr å være seg selv, skyter han inn.
Kjønnsskifte i Norge
I Norge har det siden 2016 vært tillatt å skifte juridisk kjønn. Barn ned til 6-årsalderen kan skifte kjønn dersom de foresatte samtykker.
I Norge kan man få hormonbehandling fra fylte 16 år dersom man oppfyller kriteriene for diagnosen kjønnsinkongruens. Etter fylte 18 år kan man også få kirurgiske inngrep.
Fant likesinnede på nett
På nett finner han som tenåring et miljø av unge som også opplever å ha et annet kjønn enn de er født med. På nettforumene snakkes det om at det finnes mange kjønn, og at kjønn er flytende. De snakker også om ondsinnede helseklinikker som stiller kritiske spørsmål til unge som vil ha hormonbehandling.
Jensen velger først å kalle seg for «gender queer», kjønnsflytende.
Men det varer ikke lenge.
– Jeg skjønte fort at «gender queer» bare er noe som finnes på internett. Du har en online-verden, og du har den virkelige verden, sier han.
Kjønnsskiftet
Utover i tenårene begynner Jensen å leve sin nye livsstil som gutt for fullt.
Han kler seg i gutteklær og tar til seg navnet Marcus.
Det kvinnelige navnet som han fikk som barn er dødt og begravet.
Som 20-åring begynner han på testosteronbehandling på en klinikk i Aalborg, nord i Danmark.
Klinikken han brukte er kjent for å ha kort behandlingstid for unge som ønsker hormoner.
I dag er han glad for behandlingen han fikk, men han mener klinikken burde stilt ham flere kritiske spørsmål. Han frykter nemlig at behandlingen gis til for mange.
Etter hormonbehandlingen velger han også å gjøres kirurgiske inngrep, og han har skiftet juridisk kjønn.
– Finnes ingen kur
Jensen beskriver kjønnsdysfori som en tilstand man ikke selv kan velge.
– Det er en lidelse, på samme måte som depresjon og angst er en lidelse. Du kan fungere som et normalt menneske, men det gir deg noen psykiske utfordringer i hverdagen, forklarer han.
– Kan det kureres med et kjønnsskifte?
– Nei, det finnes ingen kur for kjønnsdysfori. Men man kan holde det under kontroll, og et kjønnsskifte kan lindre ubehaget.
I dag er Jensen glad for at han får leve livet som en mann.
– Jeg har det bedre og bedre år for år.
Sett av fire millioner
Til daglig lager Jensen videoer på YouTube fra leiligheten sin i København. Gjennom kanalen «The Offensive Tranny» (den støtende transen) ønsker han å bruke sine erfaringer til å være en motstemme i LHBT-debatten.
Der håper han å ta et oppgjør med det han kaller for en «ekstrem kjønnsideologi».
I en av videoene går han i rette med transmenn som krever å få bruke kvinnetoaletter.
«I flere år brukte jeg kvinnetoaletter selv om jeg identifiserte meg som en mann. Jeg verken så eller hørtes ut som en mann, og derfor brukte jeg ikke herretoaletter. Ekte transpersoner bruker alltid sunn fornuft», sier han i videoen.
Filmene hans har nesten fire millioner visninger.
Startet alternativ LHBT-organisasjon
I fjor sommer startet Jensen Dansk Regnbueråd sammen med noen venner.
Organisasjonen mener det kun finnes to kjønn, og at kjønnskorrigerende behandling skal ha en aldersgrense på 18 år. Kvinneidrett og kvinnefengsler skal forbeholdes biologiske kvinner.
23-åringen mener den danske organisasjonen LGBT+, som forløperen til norske Foreningen Fri i sin tid sprang ut ifra, har blitt kuppet av det han beskriver som politisk korrekte «woke»-aktivister.
– Organisasjonen har blitt gjort ugjenkjennelig. Ledelsen i dag står for noe helt annet enn de modige aktivistene som har kjempet fram våre rettigheter, sier han.
Boikotter Pride-paraden
De skapte overskrifter i dansk presse i fjor sommer, da det ble kjent at den nye LHBT-organisasjonen ville boikotter Pride-paraden i den danske hovedstaden.
– Kan man ikke gå i paraden for å vise mangfold, uten å akseptere en bestemt kjønnsideologi?
– Det kan man, men vi vil ikke støtte opp om Pride økonomisk eller med deltakelse.
– Hva med regnbueflagget?
– Det kan jeg like. Men ikke det progressive flagget, sier han.
Han sikter til varianten av regnbueflagget som de senere årene har blitt mer vanlig. Foruten de vanlige regnbuefargene har disse også lyseblå, rosa, brune og svarte striper for å favne nye grupper LHBT-mennesker, deriblant transpersoner.
– En kvinne med en lidelse
Jensen forteller om en overveldende respons etter at han har fortalt sin historie i offentligheten.
– Vi har fått mye motstand fra LHBT-miljøer, transmiljøer og den ytterste venstrefløy. Men det er ingenting i forhold til all den støtten vi har fått fra alle mulige hold.
– Blir man for lett krenket når man snakker om disse tingene?
– Ja, det blir man. Vi ønsker å gi folk mulighet til å snakke om disse tingene. Mange setter pris på at jeg kan si det som det er. Jeg er ikke en ekte mann, men en kvinne med en lidelse, som lever som en mann.
– En bjørnetjeneste
Han mener kjønnsrollene har blitt for smale. Det gir han kjønnsaktivister skylden for.
– Det finnes bare to kjønn, men det finnes en million måte å være mann og kvinne på.
– Kan du forstå at det er krevende for transpersoner å erkjenne at man har et annet biologisk kjønn?
– Det er enda mer smertefullt å leve i en egen fantasiverden. Man vet jo hvordan sin egen biologi er. Om man ikke tør å snakke om det som det er, da ender man opp med å gjøre seg selv en bjørnetjeneste.
