Skal de som tilsetter prester ha adgang til å vektlegge homofil samlivsform?
Dette spørsmålet nå til debatt i kirkeinstanser over hele landet.
Per i dag kan det enkelte bispedømmet avgjøre selv hvilken praksis de følger, men Kirkerådet ønsker samme praksis i hele landet – slik at homofile prester ikke risikerer å bli spurt om samlivsform noe sted.
Bakgrunnen er at Stavanger bispedømme har tviholdt på muligheten til å vektlegge samlivsform ved utlysning av stillinger.
I resten av Kirke-Norge skal legning og samlivsform ikke vektlegges når en prest søker jobb.
– Jeg er litt flau over at vi i Stavanger faktisk velger å ha denne praksisen, sa nestleder i bispedømmerådet Thor Magne Seland rett før høringsdebatten onsdag morgen.
Biskopen: – På kollisjonskurs
– Vi er rimelig delt på midten, sa leder Liv Heidrun Skaar Heskestad, da hun innledet debatten.
– Det hevdes at et vedtak om å oppheve dagens praksis ikke utfordrer at det eksisterer to teologisk legitime syn i lærespørsmålet om ekteskapet. Det er vi uenige i, sa Jostein Ådna.
Ådna og Heskestad tilhører den konservative fløyen i bisperådet. Onsdag var det innleggene fra den liberale fløyen som var de mest harmdirrende:
– En prest har rett til å gifte seg i alle kirker, men ikke rett til å jobbe der? Det er så ulogisk og uvennlig, sa Gyrid Espeland, og fortsatte:
– Det er så leit at vi skal være det eneste bispedømmet som vil benytte retten til å forskjellsbehandle, eller diskriminere. Jeg har nesten ikke ord, jeg er så lei dette at jeg nesten dåner. Men jeg respekterer at vi er uenige, sa Espeland.
Biskop Anne Lise Ådnøy dro paralleller til amerikanske Rosa Parks, som nektet å reise seg for hvite busspassasjerer i et system som krevde at svarte gjorde det.
– Det er min overbevisning at de som kjemper imot at likekjønnede skal ha samme rett til stillinger i bispedømmet er på kollisjonskurs med Guds frigjørende vilje. Jeg tenker at dette er noe som historien kan komme til å dømme oss for. Så alvorlig synes jeg det er. Nå har jeg sagt det, sa biskopen.
Når en ledig prestestilling lyses ut i Rogaland, heter det i dag: «Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetting».
Det betyr at bispedømmerådet kan vektlegge informasjon om samliv i ansettelsen – og altså styre unna en homofil prest. Dette skal aldri ha blitt gjort.
Et unntak i lovverket åpner for å kunne diskriminere homofile prester – en mulighet den konservative fløyen i bispedømmerådet vil holde fast ved.
– Vi mener det nå legges opp til at vi fratas en mulighet som norsk lov gir oss, sa Jostein Ådna.
– Vi er ikke en hvilken som helst arbeidsgiver, minnet Therese Egebakken om.
Her må det legges til at Kirkemøtet i 2016 vedtok at Kirken skal ha to sidestilte teologisk legitime syn på ekteskapet, og at det i 2017 ble vedtatt liturg for vigsel av homofile. De som står for det tradisjonelle synet på ekteskapet har mindretallet på Kirkemøtet, som er Kirkens øverste organ.
– Hvis vi fjerner muligheten til å vektlegge samlivsform, så fjerner vi faktisk vedtaket om at de to syn er likestilte, sa Egebakken.
Hun mener bispedømmerådet i Stavanger må ha mulighet til å sørge for at en homofil prest ikke tilsettes i en konservativ menighet.
– Det kan fort bli vrient mellom prest og menighet. Vi vet det flere steder er problematisk å ansette hvem som helst, sa Egebakken.
Dette fikk Dag Tormod Milje til å reagere:
– Dette med at noen menigheter ikke vil kunne tåle en prest i likekjønnet samliv – slike diskusjoner har det vært også når det gjaldt kvinnelige prester, men jeg ønsker meg ikke tilbake dit, sa Milje.
Lovlig diskriminering?
Thor Magne Seland minnet om at åpningen loven gir til å forskjellsbehandle, kun kan brukes dersom det «ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles».
– Jeg mener det er uforholdsmessig inngripende å forskjellsbehandles prester i homofilt samliv. Hadde dette blitt testet i retten, er jeg usikker om det hadde stått seg, sa Seland.
– Gjennom en rapporter om LHBT-personer i Kirken, vet vi at prester i likekjønnede samliv aktivt velger vekk vårt bispedømme på grunn av den setningen vi har. Det er trist, sa Helene Breivik Hellerdal.
To høringsforslag
De fem i den konservative fløyen i bisperådet, som mener ekteskapet er for mann og kvinne, og som vil beholde muligheten til å forskjellsbehandle homofile prester, hadde på forhånd sendt inn eget forslag til høringssvar.
De mener saken er av såkalt læremessig karakter, og at en endring vil favorisere synet til dem som er for likekjønnet ekteskap.
– Dette er et konservativ bispedømme, vi må slutte å sammenligne oss med de andre, sa Egebakken.
Den fire i den liberale fløyen hadde også sendt inn eget høringssvar, dette fikk støtte av biskopen. Også ungdomsrådet i Stavanger bispedømme slutter seg til dette.
Kirkemøte i august
Når en rekke instanser over hele landet har sagt sin mening, blir saken sendt til Kirkemøtet i august, det øverste demokratiske, representative organ i Den norske kirke.
Åpen folkekirke, som har løftet saken, har flertall på Kirkemøtet. Dermed er det all grunn til å vente at Kirkens øverste organ i august vedtar at det må bli slutt på praksisen i Stavanger bispedømme – på tross av at flertallet i det lokale bisperådet vil holde på dagens praksis.
Kirkerådet, som har sendt saken på høring, foreslår at Kirkemøtet skal treffe et generelt vedtak som slår fast at Kirken ikke skal forskjellsbehandle søkere, for eksempel formulert slik:
«Tilsettingsorganer i Den norske kirke skal ikke forskjellsbehandle søkere på
grunn av likekjønnet samlivsform».
– Det er følelsesmessig belastende å ta opp dette tema jevnt og trutt, ofte er det ordvalg som får oss homofile til å føle oss som mindre verdt som kristne, og som ikke rett-troende nok. Jeg engasjerer meg for at andre skal slippe, og for at det skal være lettere for dem som kommer etter meg. Mitt anliggende er at vi skal akseptere hverandre, selv om vi er uenige. Og vi skal ikke forskjellsbehandle, sier Seland til Aftenbladet.
Han er i sitt siste år i bispedømmerådet, og tar ikke gjenvalg til høsten.
