Anne Kalvig har sammen med flere andre gått ut offentlig og kritisert Store Norske Leksikon for å la kjønnsaktivister få skrive artikler om kjønn og kjønnsidentitet. Det medførte en debatt i Dagsnytt 18 der hun møtte redaktør for SNL og Esben Pirelli Benestad.
Utgangspunktet for debatten var denne teksten Anne Kalvig og Kamilla Aslaksen:
Har du noen gang lurt på hvordan selvidentifisering av kjønn og ideen om at lesbiske kan ha penis, så fort fikk fotfeste i Norge? Selv om det strider mot alt vi vanligvis tenker på som sant? En mengde delforklaringer kan føres. Men vi vil gjøre oppmerksom på en spesielt viktig aktør og premissleverandør for kjønnsidentitetsideologi, som nok har gått under radaren på de fleste. Denne aktøren er Store norske leksikon på nett, snl.no. Den er eid av universitets- og høyskolesektoren i fellesskap, og slik finansiert av oss alle.
Klage på 13 sider
I tillegg til universitets- og høyskolesektoren finansierer aktører som Fritt Ord og en mengde andre kunnskapsinstitusjoner nettleksikonet. Det er en formidabel suksess målt i bruk: «Med opptil 3 millioner brukere i måneden og 550.000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling», som det heter på SNLs forside.
Problemet er at i tilfellet kjønn og seksualitet formidler ikke SNL forskning, men pseudovitenskap og ideologi. Dette har leksikonet gjort i mange år, i alle fall siden 2013. Lov om endring av juridisk kjønn, der barn ned til seks år selv kan bestemme hvilket kjønn de «er», ble vedtatt i 2016.
24. november sendte vi – 23 fagpersoner og brukere av leksikonet – en klage til SNL på 13 sider. Der gjør vi greie for bare et lite utvalg av artiklene om kjønn og viser hvordan disse strider mot solid og etablert forskning. Klagen, med lenker til forskning, kan leses i sin helhet her.
Har endret begreper og språk
Artiklene er rett og slett ikke kunnskapsbaserte og har ikke vært det i mange år. Men de har gjort jobben med å endre grunnleggende begreper, språk og forståelser hos store deler av det norske folk.
Mange av oss i og utenfor akademia som har vært engasjert i spørsmål om kjønn, har ikke oppsøkt SNL for å vite hva som formidles der om kjønn og kjønnsrelaterte emner. Dette fordi vi allerede har solid kompetanse på emnet. Men for en mengde aktører uten forutgående faglig eller kvinnepolitisk skolering har SNL vært et naturlig sted å søke til når verden blir stadig mer subjektivt orientert, liberalistisk og identitetspolitisk, ikke minst på kjønnsfeltet.
Det som står i SNL, har vært oppfattet som verdinøytralt og forskningsbasert. Men SNL har introdusert for det norske folk den misvisende frasen «kjønn tilskrevet (evt. tildelt) ved fødsel». Som om kjønn ikke blir bestemt ved befruktningen og registrert ved fødsel, men er resultat av en slags vilkårlig handling fra helsepersonells side.
SNL har formidlet at noen «identifiserer» seg med kjønnet de fikk «tilskrevet» ved fødsel, og de er da å betrakte som «cis-kjønnet», en underkategori av sitt eget kjønn.
Blodpropp og benskjørhet
SNL har fortalt folket at å kutte av seg brystene og ta kjønnskontrære hormoner som kan gjøre deg steril, hindre evne til orgasme, føre til blodpropp og benskjørhet, er eksempler på «kroppslige justeringer» innenfor et sunt mangfold.
SNL har i årevis formidlet sensasjonalistiske og grovt feilaktige påstander om mennesker med interkjønntilstander (DSD), som del av en ideologi om kjønn som flytende, mangfoldig og ikke-binært hos mennesket som art. Alle de nevnte eksemplene er feil som har bidratt til politiske beslutninger på sviktende kunnskapsgrunnlag.
Kunnskapsgrunnlaget mangler
Et leksikon står og faller på om det makter å formidle den til enhver tid gjeldende konsensus innen kvalitetssikret, solid forskning og troverdige kunnskapsgjennomganger. Når et leksikon ikke gjør dette, men tvert imot formidler propaganda, pseudovitenskap og ideologi – hvem er ansvarlig?
Sjefredaktør Erik Bolstad og redaksjon, selvsagt, men også hele UH-sektoren og resten av institusjonene og akademiene som finansierer leksikonet. Og selvsagt artikkelforfatterne som bevisst forfatter artikler der kunnskapsgrunnlaget mangler.
Fremst her står sexolog Esben Esther Benestad Pirelli, som er ansvarlig for 34 artikler i SNL om kjønn og seksualitet. Benestad har ved flere anledninger erklært seg selv som aktivist, også når han skriver leksikonartikler.
Hvor er pressen?
Spørsmålet er hvorfor SNL og hele universitets- og høyskolesektoren synes det har vært greit at en aktivist har hatt sin hånd over kunnskapsformidlingen til det norske folk, parallelt med at norsk lovgivning har undergått større endringer på området kjønn enn noen gang før. Hvor har norsk presse vært? Har dette kanskje ikke vært noe å bry seg med, siden det primært er kvinner, barn og ungdoms rettigheter som er blitt undergravd?
Vi imøteser en grundig redegjørelse av forholdene vi tar opp her og i vår klage, fra alle som kan holdes ansvarlige for at pseudovitenskap og propaganda har fått rå grunnen kamuflert som fagkunnskap på kjønnsfeltet. Ettertiden vil uansett dømme oss hardt.
–