Et helt nytt syn på kjønn sklir inn i systemet uten at det gjøres motstand. Mange fagfolk har en berøringsangst fordi de ikke vil bli oppfattet som intolerante, sier Pål Surén, barnelege ved FHI, til nettavisen Minerva.
Bakgrunnen for Pål Suréns uttalelse er hva foreldrene til en jente på tre år nylig opplevde. Jenta deres kom nemlig hjem fra barnehagen en dag og sa at hun var gutt.
I begynnelsen trodde ikke foreldrene at barnehagen kunne være årsaken – ikke før de ble tilsendt en melding om at barnehagen hadde særlig fokus på regnbuen, og at den blant annet symboliserte at «man kan være hvilket kjønn man vil».
Foreningen FRI jobber for at barnehager og skoler skal ha «aktiviteter og opplegg som fremmer utforskning av kjønn og kjønnsroller», og det gjøres gjennom tilbudet til Rosa kompetanse.
Barnehagen forteller barna at en som er født jente, kan velge å bli gutt, og at dette er noe som det snakkes om i barnehagen. Meldingen ga foreldrene en følelse av uro og maktesløshet:
– Jeg vet ikke om det var ment sånn, men meldingen føltes som en ovenfra-og-nedbeskjed. Det var nesten som en oppdragelse av foreldre som eventuelt skulle tenke annerledes, spesielt siden denne meldingen kom etter at barnehagen allerede hadde opplært barna i en periode, bak lukkede dører.
Dette innholdet får Pål Surén, barnelege og forsker ved Avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet (FHI), til å reagere:
– Det er ikke bare meningsløst; det er også et giftig budskap, sier han om FRIs undervisningsopplegg.
Surén har selv blant annet hatt ansvar for FHIs høringsuttalelse om den nasjonal retningslinjen for behandling av kjønnsinkongruens. Og han mener at inntrykket som etterlates, når FRI hevder at barn kan velge sitt eget kjønn, er at for eksempel jenter som avviker fra kjønnsnormene ikke egentlig er jenter, eller at de i det minste stiller spørsmål ved eget kjønn, og sier til Minerva:
– Kjønnsbekreftende behandling er lovlig og tilgjengelig i Norge, og det bør skolevesenet også undervise om. Men det er noe annet enn å gi barn informasjon som er biologisk gal, og som gir dem en forestilling om at man ikke er ordentlig gutt eller jente dersom man har atferd og interesser som ikke er typiske for sitt biologiske kjønn.
Barnelegen mener at dersom man skal hjelpe dem som bryter med kjønnsnormer, gjør man ikke det ved å si at de ikke passer inn i rammen av kjønnet de tilhører biologisk.
Man gjør det heller ved å si til dem at rammen også innebefatter dem.
Surén peker også mot et underliggende paradoks: Det er Rosa kompetanse som egentlig fremviser den trange forståelse av kjønn, selv om de hevder det motsatte. Og det skyldes at de så raskt hopper til konklusjonen om at en jente egentlig kanskje er en gutt, dersom de ikke passer inn i typiske kjønnsmønstre.
I utgangspunktet er det bra at rammene utvides for hva som er tillatt for gutter og jenter. Det er flott at det er lov å prøve ut ulike kjønnsuttrykk. Men når dette kobles til at man er født med «feil» biologisk kjønn, får fenomenet en mørk underside. Da handler det ikke bare om eksperimentering og utforsking lenger. Noen kan også bli påvirket til å påbegynne irreversibel endring av kroppene sine, og Surén stiller spørsmålene:
– Hvem er det som utarbeider undervisningsarbeidet til Rosa kompetanse?
– Hvilke fagpersoner har vært involvert? Opplegget formidler en forståelse av kjønn som avviker fra den som medisinen og biologien ellers bygger på
Surén mener det er spesielt at man lar en aktivistorganisasjon ta ansvar for denne undervisningen uten kvalitetssikring fra akademiske institusjoner. Et slikt valg forutsetter, ifølge Surén, en antagelse om at FRI har et uproblematisk syn på seksualitet og kjønn.
– Men de aller fleste medisinere vil mene at denne forståelsen er i strid med grunnleggende medisinsk og biologisk kunnskap, sier han, og fortsetter:
– Et helt nytt syn på kjønn sklir inn i systemet og blir etablert uten at det gjøres motstand. Mange fagfolk har nok en berøringsangst fordi de ikke vil bli oppfattet som reaksjonære eller intolerante. Og det er problematisk. For forekomsten av kjønnsdysfori har økt betydelig de senere årene, uten at man vet nøyaktig hva årsaken er. Og det er særlig tenåringsjenter som søker helsehjelp.
– Man kan tenke at dette undervisningsopplegget kan bidra til å forsterke denne trenden. Man planter en forestilling om at noe er galt og må endres på.
