Måten Sverige har håndtert behandlingen av unge med kjønnsdysfori, kan kanskje bli den største medisinske skandalen i landet i moderne tid, sier den svenske barne- og ungdomspsykiateren Sven Román til Dagen, som innrømmer at han selv støtter Pride.
Antallet svenske jenter i alderen 13 til 17 år som har fått diagnosen kjønnsdysfori, økte med 1.500 prosent fra 2008 til 2018, ifølge en rapport fra svenske helsemyndigheter, melder The Guardian .
Men er det virkelig en medisinsk skandale vi snakker om? Kan vi si at behandlingen er en skandale dersom de som utøver denne behandlingen tror de redder pasientenes liv ved å “skifte” deres kjønn?
I SVTs dokumentar Transtoget fikk vi møte helsepersonell som er ansvarlige for Sveriges behandling av barn og unge som vil skifte kjønn, og det gjorde et sterkt inntrykk når de forklarte at kjønnsskifte var eneste riktige, og beste, behandlingsform.
Vi får derfor en utfordring når vi kaller behandlingen av unge som hevder de lider av kjønnsdysfori en medisinsk skandale. Legene gir sine pasienter den best mulige behandling, og samfunnet ber dem om å gjøre det. Kjønnsdysfori er i tillegg fjernet fra listen over psykiske lidelser. Ved å kalle behandlingen en medisinsk skandale glemmer vi å stille det avgjørende spørsmålet: Hvorfor har legevitenskapen skiftet mening?
Innføring av et dualistisk menneskesyn er det nemlig politikerne som har hovedansvaret for.
I Norge fant denne ideologiske revolusjonen sted i 2013 da alle partiene på Stortinget vedtok en ny lov med forbud mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet. Stortinget vedtok et nytt menneskesyn som grunnlaget for samfunnet vårt, og sa også ja til å bygge kommende lovverk på Yogyakarta-prinsippene. Det er mange som ikke forstår rekkevidden av dette, men denne tenkningen har okkupert all tradisjonell forståelse av menneskenaturen. og dermed også menneskerettighetene. Disse vedtakene la grunnlaget for den liberaliseringen som har funnet sted i ettertid. Det gjelder juridisk, etisk knyttet til bioteknologilovgivning og synet på kjønn.
En medisinsk skandale er nødt til å være en skandale på egne premisser, det vil si at at helsevesenet gjør noe de enten vet er galt, eller at de opptrer uaktsomt. Det er noen, som overlege Anne Wæhre ved NBTS, som i et intervju med Stavanger Aftenblad innrømmer at det å gi kjønnsbekreftende behandling er et eksperiment, men det er liten grunn til å tvile på hennes gode vilje.
På samme måte er det ingen som kaller troen på Karl Marx og marxismen for en skandale, men den medførte store menneskelige tragedier, og det er i det perspektivet vi må forstå og analysere det som nå skjer med barn og unge som hevder de er født i feil kropp. Dersom vi holder fast på begrepet skandale, vil det ideologiske utgangspunktet bli opprettholdt, og det eneste man vil gjøre noe med, er hvordan personer med kjønnsdysfori blir behandlet.
Pride-bevegelsen bygger på ideen om at alt er flytende med tanke på kjønn og seksualitet, og det er umulig å støtte Pride og ta avstand fra ideen om flytende kjønnsidentitet og mulighet for kjønnsskifte. Denne forståelsen av kjønnsidentitet som flytende er forøvrig er en logisk konsekvens av det å gi homofile/lesbiske par rett til å få barn, og Dagens intervju med helse- og omsorgsminister Bent Høie viser hvor rotfestet denne ideologiske oppfatningen er.
Utfordringen er altså at den behandlingen vi som samfunn tilbyr unge med kjønnsdysfori, er 100% ideologisk betinget. Som Sovjetunionen måtte forkaste troen på marxismen for å kvitte seg med planøkonomien, må vi forkaste troen på Pride og flytende kjønnsidentitet for å redde våre unge fra å bli ødelagt på operasjonsbordet. Troen på kjønnsskifte er en frukt av et samfunn gjennomsyret av en postmodernistisk forståelse av mennesket, et samfunn som har forkastet troen på Gud som skaper. Det er ikke en skandale, det er en tragedie av enorme dimensjoner.
