Den 18. mai sendte Senterpartiets Jenny Klinge følgende spørsmål til Helse- og omsorgsminister Bent Høie:
Lova om endring av juridisk kjønn vart vedteken i 2016 utan nødvendig utgreiing og debatt på førehand, men no har det gått nokre år og det er grunnlag for å hauste erfaringar.
Vil regjeringa sette i gang ei konsekvensutgreiing av lova om endring av juridisk kjønn?
Den 26. mai svarte Høie følgende:
Nei, forslaget til lov om endring av juridisk kjønn var godt utredet og gjenstand for en bred høring før det ble fremmet for Stortinget. Jeg kan heller ikke se at det er noe som tilsier at loven ikke fungerer godt og etter sin hensikt i dag.
Vilkårene for å endre juridisk kjønnsstatus ble først utredet av en ekspertgruppe nedsatt av Helsedirektoratet i desember 2013. Bakgrunnen for oppdraget var blant annet den økende kritikken av gjeldende praksis for endring av juridisk kjønn. Gruppen ble ledet av advokat Kari Paulsrud og hadde medlemmer med bl.a. medisinsk, juridisk og samfunnsfaglig kompetanse i tillegg til representanter fra bruker- og interesseorganisasjoner.
Gruppens anbefalinger når det gjelder vilkår for endring av juridisk kjønn ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet i en delrapport 15. desember 2014. Gruppens anbefalinger ble behandlet i en interdepartemental arbeidsgruppe før Helse- og omsorgsdepartementet 25. juni 2015 sendte på høring forslag til lov om endring av juridisk kjønn. Forslaget ble sendt til en lang rekke instanser med frist 11. november samme år.
Nyere rettspraksis i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har også vist at den rettstilstanden vi hadde i Norge før lov om endring av juridisk kjønn ble vedtatt, i dag ville vært i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 om rett til respekt for privatliv og familieliv.
Jeg ser derfor ikke grunn til å utrede disse spørsmålene på nytt
Men er virkelig spørsmålet så godt utredet som Høie gir inntrykk av?
I fagbladet Juridika hevder Sunniva Rebebstad noe annet, og viser til professor ved Institutt for offentlig rett, Marit Halvorsen:
Loven om endring av juridisk kjønn har skapt uventede følgeproblemer som lovens forarbeid ikke avklarer. Slik konkluderer jussprofessor Marit Halvorsen etter å ha gjennomgått tvister og uklarheter oppstått etter at loven trådte i kraft i 2016.
– Norge har Europas mest liberale lov om juridisk kjønnsbytte, uten hverken aldersgrense, betenkningstid eller krav til medisinsk eller psykologisk veiledning. Det er ikke sikkert det hadde vært mulig hvis lovgiver hadde vært mer problemorientert.
Det sier professor ved Institutt for offentlig rett Marit Halvorsen, som nylig gjennomgikk Loven om endring av juridisk kjønn i en lengre artikkel i Lov og Rett.
Lett å skifte kjønn i Norge
Med den nye loven av 2016 kan alle som «opplever å tilhøre det andre kjønnet enn det vedkommende er registrert med i folkeregisteret», endre sitt juridiske kjønn – uten diagnose, behandling eller sterilisering.
Tidligere krevde Folkeregisteret en bekreftelse fra Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme for å skifte noens juridiske kjønn. For å få en slik bekreftelse måtte man få testikler eller eggstokkene fjernet, og steriliseres irreversibelt. Disse inngrepene forutsatte også at man allerede var diagnostisert med transseksualisme blant annet ved hjelp av lengre psykiatrisk utredning, og at man dermed hadde påbegynt hormonbehandling.
Etter at Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2014 kom til at kravet om diagnostisering, hormonbehandling og kirurgi var i strid med diskrimineringsloven om seksuell orientering, ble praksisen revidert. I dag er det derfor langt enklere å skifte kjønn juridisk sett. Men Halvorsen påpeker at den nye loven unnlater å svare på mange av de andre problemstillingene som oppstår etterat det juridiske kjønn er skiftet.
– Loven regulerer et fundamentalt spørsmål uten å diskutere virkningene, sier Halvorsen. Hun spekulerer på om årsaken til denne tausheten kan være at lovgiver ikke vil gå inn i ubehagelige diskusjoner.
– Dersom man hadde gått inn på konsekvensene av loven, kunne man nok avdekket konflikter, sier hun.
– I stedet har konfliktløsning og håndheving blitt overlatt til enkeltpersoner og Likestillings- og diskrimineringsnemnda.
Halvorsen mener at flere av spørsmålene som oppstår, burde vært regulert i forskrift:
Fra loven trådte i kraft i 2016 til mars 2018, skiftet 837 personer sitt juridiske kjønn. Det får følgeeffekter for deres juridiske rettigheter. Den mest opplagte er rettigheter om farskap og morskap, men dette er også den eneste følgeeffekten loven selv besvarer hvordan man kan løse:
«Fødselskjønnet skal likevel legges til grunn dersom det er nødvendig for å etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven. En person som endrer sitt juridiske kjønn, beholder rettigheter og plikter som følge av farskap, morskap eller medmorskap.»
Men utover den grunnleggende følgeeffekten med far- eller morskap, har det i praksis dukket opp flere komplikasjoner.
Her er noen av de juridiske utfordringene som kan oppstå:
Mer problematisk er spørsmålet om ny attest og nytt medlemskapsbevis til klubber og organisasjoner:
Ifølge Halvorsen kan man kan vanskelig si at den nye loven gir hjemmel for å pålegge utstedelse av nye papirer. Praktisk er det dessuten vanskeligere, ettersom sjefer blir byttet ut og virksomheters eierforhold kan forandres. Det er også stor forskjell på hvilke rettigheter organisasjonsmedlemsskap gir, og derfor på behovet for å kontinuere medlemskapet etter et juridisk kjønnsskifte.
Historiske opplysninger
Likestillings- og diskrimineringsnemnda har behandlet en sak om korreksjon av historiske opplysninger i forbindelse med Nasjonalbibliotekets katalogiseringsregler. En oversetter som hadde skiftet juridisk kjønn, ønsket at Bokbasen skulle endre hans navneoppføring, men fikk avslag. Nemnda mente det ikke var diskriminerende å ikke endre kjønn i basen, og begrunnet dette med viktigheten av et konsekvent og fungerende regelverk. Det var viktigere at opplysningene som ble registrert, var identiske med de som var trykket i boken.
Standardisering av regelverk er viktig for å muliggjøre samarbeid mellom ulike biblioteker, også internasjonalt, mente nemnda. Konsekvensen for klageren var at han måtte vise til tidligere oversetterarbeid med gammelt navn, og dermed også gjøre navneendringen kjent. Behov for et fungerende system veide altså tyngre enn hensynet til konfidensialitet.
Pass
I høringssvar til loven om endret kjønn påviste Politidirektoratet to tenkte problemer:
-
Manglende samsvar mellom oppgitt kjønn i passet og personen på passbildet. Det kan skape praktiske problemer i kontrollsituasjoner der kontrolløren ikke har adgang til norsk folkeregister.
-
Behovet for å kunne beholde tidligere data i passregisteret for at politiet skal kunne utføre sitt arbeid etter passloven.
Passloven har for eksempel hjemmel for å beholde tidligere data ved endring av navn, skriver Halvorsen. Man ikke kan søke om pass uten samtykke fra foresatte før man er 18, mens man kan endre juridisk kjønn på egen hånd når man er 16.
Garderobeprat
Kan en juridisk mann med bryster og kvinnelig kjønnsorgan bruke herregarderoben? Kan en person som anatomisk ser ut som en mann, men juridisk er kvinne, bruke kvinnegarderoben? Eller er det til sjenanse for andre kvinner? Hvem er mest sårbar i denne situasjonen? Loven svarer ikke, mener Halvorsen i sin artikkel.
Spørsmålet dukket opp i en sak fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, der en juridisk kvinne med penis og bryster mente seg trakassert av en annen kvinne i garderoben da hun blestilt spørsmål ved om hun hadde rett til å være der.
Dette var andre gang de to møttes i treningssenterets garderobe, og den andre kvinnen hadde stilt seg kritisk til transkvinnens garderobebruk også ved det første møtet. Ombudet slo fast at den siste konfrontasjonen var trakasserende.
Diskrimineringsnemnda kom i sittvedtak 68/2018 derimot frem til at trakassering ikke hadde funnet sted siden spørsmålet om transpersoners garderobebruk ikke var avklart, og transpersoner derfor måtte forvente reaksjoner. De la også til grunn at uttalelsene ikke var ment for å krenke, og at kvinnene var i en konfliktsituasjon.
– Garderobespørsmålet er vanskelig, for en biologisk mann som identifiserer seg som kvinne, vil ikke nødvendigvis oppleve at denne identifikasjonen er gjensidig, sier Halvorsen til Juridika Innsikt.
Hun mener problemstillingen til og med utfordrer hvorfor vi har kjønnsdelte garderober i utgangspunktet.
Spydkaster i kvinneklassen
Idretten synes å være den eneste sektoren som har selvregulert spørsmålet noenlunde. For kan et kvinnelag rekruttere personer som har skiftet juridisk kjønn fra mann til kvinne? Ikke uten videre. Etter anbefaling fra IOC kan idrettsutøvere som skifter fra kvinne til mann, konkurrere i herreklassen, skriver Halvorsen.
Men for menn som skifter til kvinne, stilles det etter de samme anbefalingene visse krav. Det må erklæres at man identifiserer seg som kvinne, og denne erklæringen blir gjeldende fire år frem i tid. I tillegg er det er satt en øvre grense for testosteronnivået.
En person med mannlig fødselskjønn ville altså vært oppført som mann i passet, men kunne se ut som en kvinne i passkontrollen.
– Lars Arnesen, advokatfullmektig, Steenstrup Stordrange
