‘Bevis’ som støtter pubertetsblokkere og kjønnshormoner er ikke pålitelige

Foto: Nicolas J. Leclercq fra Unsplash
Foto: Nicolas J. Leclercq fra Unsplash

I 2020 ba The National Health Service (NHS) I England om å få utarbeidet review artikler som kunne belyse effekten og forsvarligheten av kjønnskorrigerende medikamentell behandling. Det skriver Lifesitenews.

Review artikler med gjennomgang av den foreliggende kunnskapsbasen på området ble utarbeidet i samarbeid med The National Institute for Health and Care Exellence  (NICE). Disse institusjonene er av verdens fremste og mest anerkjente arenaer for medisinsk vitenskap.

NICE har nå kommet med to review artikler hvor den ene tar for seg kvaliteten på ni studier som angivelig skal dokumentere effekt og nytte av pubertetsblokkere. NICE konkluderer med at studiene ikke i det heletatt (not altogether) er troverdige. De gir sine anbefalinger om bruk av pubertetsblokkere på helt sviktende grunnlag (inkonklusive evidens). Kvaliteten på og resultatene og konklusjonene fra disse studiene er svært usikre.

Kvalitetsbegrensende faktorer omfatter både sikkerhet og effekt av behandlingen med pubertetsblokkere.  Studiene mangler referanser til kvalitativt forsvarlige sammenliknbare studier.  De ble alle gjennomført uten relevante kontrollgrupper. De mangler definerte resultatmål (outcome) for behandlingen, noe som vanskeliggjør vurderingen av resultatene. De er alle små observasjonsstudier, noe som i seg selv gir økt risiko for metodologiske feil (bias (=systematiske feil) and confounding (=behandlingen rettes mot feil bakenforliggende årsak)).

Ingen av studiene undersøkte om barna hadde andre fysiske eller psykiske lidelser (co-morbiditet), noe som i seg selv kan utgjøre konfunderende faktorer.

Samlet gjør disse feilkildene det umulig å trekke noen konklusjon om den reelle effekten av den behandlingen som blir gitt. Den mangelfulle design gjør at man ikke en gang kan trekke noen konklusjon om pubertetsblokkernes effekt på bentettheten.

NICE skriver at resultatene av de ni studiene ikke gir grunnlag for noen troverdig anbefaling når det gjelder behandling med pubertetsblokkere.

I tillegg påpeker NICE at resultater fra de ni studiene kan være et resultat av interessekonflikter fra forskernes side i favør av pubertetsblokkere. Alle studiene stammer fra et lite antall behandlings- og omsorgsenheter for personer med kjønnsdysfori, hovedsakelig i Europa, noe som kan endre resultatene i favør av deres eget interessefelt.

 

NICE andre review artikkel omfatter ti studier knyttet til behandling av cross sex hormoner ved kjønnsdysfori. Heller ikke disse hadde kontrollgruppe og alle var observasjonsstudier, noe som medfører den samme risiko for feilkilder som ovenfor anført. Dette i seg selv gjør alle resultatene fra alle de ti studiene usikre. Men den mest fundamentale feilkilden er at utvalget av personer inkludert i studien ikke er tilfeldig. Dette utgjør en betydelig statistisk feilkilde med såkalt «regression to the mean», dvs at resultatet alltid dras mot en gjennomsnittsverdi. Det vil gjøre det umulig å trekke en konklusjon på bakgrunn av slike studier.

Nesten ingen av de ti studiene i denne reviewen redegjorde for mulig co-morbiditet (fysiske eller psykiske tilleggssykdommer) og ingen redegjorde for pågående medikamentbruk for andre sykdommer.

På denne bakgrunn skriver NICE at det ikke er klargjort om de forandringene studiene viser er et resultat av kjønnsbekreftende behandling eller annen pågående behandling mot co-morbiditet.

Også ved disse studiene er det knyttet usikkerhet til vurderingen av bentetthet som følge av hormonbehandlingen

Den endelige konklusjonen fra NICE er en advarsel om at bruken av slik behandling (pubertetsblokkere og cross sex hormoner) må vurderes i lys av manglende kunnskapsbaserte dokumentasjon for effekt og sikkerhet. I tillegg må behandlingen vurderes opp mot en gjennomgående mangel på kunnskaper om langtidseffektene av slik behandling hos barn og unge med kjønnsdysfori.

NICE rapportene bekrefter tidligere rapporter bl a fra professor Carl Heneghan, tidligere sjefsredaktør i BMJ, Evidence Based Medicine. og professor Tom Jefferson, Oxford University, i 2019, som begge problematiserte de samme risikofaktorene ved pubertetsblokkere, kjønnsidentitet bekreftende hormonbehandling og den absolutte mangel på kunnskaper om langtidseffekter av slik behandling.

Dele
E-post
Facebook
Twitter
LinkedIn
Bli med i diskusjonen
Flere

Aktuelle nyheter